Saint Celse
Évêque d’Armagh,
Irlande (+ 1129)
Celsus ou Cellach.
Il enseigna à Oxford
jusqu'en 1106 quand il fut nommé évêque d’Armagh, dans le Munster en Irlande, à
l'âge de vingt-six ans. Il fit grandement progresser la restauration de
l’Église dans ce pays, il mourut en 1129 à Ardpatrick. Saint Malachie
d'Armagh lui succéda.
À Ardpatrick, dans le
Munster en Irlande, l’an 1129, le trépas de saint Celse, évêque d’Armagh, qui
fit grandement progresser la restauration de l’Église dans ce pays.
Martyrologe romain
SOURCE : http://nominis.cef.fr/contenus/saint/10781/Saint-Celse.html
Also
known as
Ceilach
Ceillach
Celestinus
Cellach Mac Aodh
Cellach Mc Aedh
Cellach of Armagh
Celso
Keilach
Kelly
Profile
Son of Áed mac Máele Ísu
meic Amalgada of the Clann Sínnaig. Benedictine monk.
May have been a monk at Glastonbury. Teacher at Oxford, England.
Last hereditary archbishop of Armagh, Ireland in 1106.
Built a reputation as a reformer and able administrator. Travelled throughout Ireland, preaching reform
and ensuring discipline. Helped preside at the Synod of Rath Bresail in 1111,
which helped align the Irish church
administration with the rest of Europe.
Rebuilt the Armagh cathedral.
Founded the monastery of
Kells. Peacemaker between
warring Irish kings and
chieftains. Worked with, and ordained his
friend Saint Malachy
O’More. From his deathbed,
he appointed Malachy as Archbishop of Armagh,
ending the tradition of hereditary succession to the see.
Born
1 April 1129 at
Ardpatrick, Munster, Ireland of
natural causes
Additional
Information
Book
of Saints, by the Monks of
Ramsgate
Book
of Saints, by the Monks of
Ramsgate
Lives
of the Saints, by Father Alban
Butler
Saints
of the Day, by Katherine Rabenstein
books
Our Sunday Visitor’s Encyclopedia of Saints
other
sites in english
webseiten
auf deutsch
Stadlers Bollstandiges Heiligenlexikon
sitios
en español
Martirologio Romano, 2001 edición
sites
en français
fonti
in italiano
websites
in nederlandse
nettsteder
i norsk
strony
w jezyku polskim
MLA
Citation
“Saint Celsus of
Armagh“. CatholicSaints.Info. 11 November 2021. Web. 1 April 2022.
<https://catholicsaints.info/saint-celsus-of-armagh/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/saint-celsus-of-armagh/
Cellach of Armagh B (AC)
(also known as Ceilach,
Keilach)
9th century. It seems
that Saint Cellach may have been the abbot of Iona. He also seems to have
founded of the abbey of Kells before his consecration as archbishop of Armagh,
Ireland (Benedictines).
SOURCE : http://www.saintpatrickdc.org/ss/0401.shtml
Saint Cellach
· Century: 11th
& 12th Century
· Patronage: Reformers,
Ireland
· Feast
Day: April 1st
St. Cellach was the son
of Aed, who had been Abbott of Armagh and the successor of St. Patrick.
At that time, the church had monopolized the office of Abbot of Armagh since
966. This had been the case, and with this type of secularism to such an
extent, that it made church reform necessary. Even St. Bernard of
Clairvaux commented that it was beyond repair. The problem was that it
had become a hereditarily enriched laicized ecclesiastical dynasty, handing it
down from one family member to the other.
St. Cellach became the
Archbishop of Armagh, and was an important contributor to the reform of the
Irish Church in the twelfth century. Although he was a laicized member of
the ecclesiastical dynasty, he took holy vows and gained Priestly ordination.
This put an end to the anomalous state of affairs, in effect since 966 where
the supreme head of the Irish Church had been a layman. Due to this, in
the Synod of Raith Bressail in 1111, a Diocesan structure for Ireland was
established. He became the first Metropolitan Primate of all of Ireland.
St. Cellach attended that
Synod, and played an important role. This synod was presided by Gilla
Espaic, as the Papal Legate and was attended by fifty Bishops, three hundred
Priests, and over three thousand laymen. It marked the beginning of the
transition of the Irish Church from a Monastic Church, to a Diocesan and Parish
based Church. It established two metropolitan Provinces, with
Archbishoprics at Armagh and Cashel. Prominence was given to Armagh, making
St. Cellach the Primate of the Church of Ireland. Each Province consisted
of twelve territorial Dioceses. The See of Dublin was not included, as
Dublin had been under the primacy from Canterbury. In 1129 on a visit to
Munster, St. Cellach died and was buried in Lismore.
Practical Take Away
St. Cellach was the
Archbishop of Armagh. He was noted for his major role in the reform in
the Church in Ireland. He attended a Synod in 1111, with a Papal Legate,
Fifty-Bishops, over 300 Priests, and thousands of laymen. The synod was
convened to put an end to the way the Church of Ireland was being
managed. It was operated as a Monastic Church, and this synod established
Ireland as being operated with Dioceses and a Parish based Church. There
were two Archbishoprics, one at Armagh and the other at Cashel. St.
Cellach is responsible and venerated as the Saint that brought the Church in
Ireland into a Diocesan, Parish Based Church, from a Monastic run Church.
SOURCE : http://www.newmanconnection.com/faith/saint/saint-cellach
Apr 1 – St Ceallach
(Celsus) 1080-1129
01 April, 2012
Ceallach deserves to be
better known and acknowledged.
Ceallach, also called
Celsus (11-12th century), was responsible for the change from lay control
of the Church in Armagh to a clerical-episcopal model. Himself a
hereditary lay administrator (coarb), he decided to seek priestly
ordination and be celibate so that the reform introduced by Pope St Gregory
VIII on the continent could take effect also in Ireland. Patrick Duffy tells
St Ceallach’s story.
A hereditary lay abbacy
controlling the Church in Armagh
Ceallach (Celsus) was
born in 1080. He belonged to a powerful local family, the Clann Sínaigh,
which controlled what was then the hereditary lay abbacy of Armagh. In
this system the lay coarb (that is, “successor” of some saint, in
this case of St Patrick), was also erenagh (or, administrator),
in this case of Armagh. That was the ecclesiastical structure in
Ireland at that time. Bishops and priests seem to have had little
influence and were probably under the control of these lay abbots. In
1091 Ceallach inherited the title of coarb and was then the
effective erenagh of Armagh.
Lay control in Europe
being overturned
Lay control of
bishoprics had also been operative in Europe, but with the reform of Pope
Gregory VII (1073-85) it was gradually replaced by a diocesan structure with
bishops. This reform spread to England, especially when strong Norman
archbishops like Lanfranc and St Anselm came to the see of Canterbury. In
response to requests from the Norse community in Dublin, Lanfranc had consecrated
Donngus and Anselm had consecrated Samuel Ó h-Ainglí as bishops for Dublin
and Anselm had consecrated Malchus as the first bishop of Waterford in
1096.
Reform beginning in
Munster
Both Lanfranc and Anselm
had written to the O’Brien kings of Munster, Turlough and Muircheartach,
urging a change to the lay dominance of the coarb and erenagh system.
The First Synod of Cashel (1101) presided over by King Muircheartach Ó
Briain introduced this reform to Ireland. From the clergy side the
reform was led by Maol Muire Ó Dunáin, bishop of Meath,
who probably visited Rome and was appointed papal legate to Ireland
by Pope Paschal II (1099-1117). This synod enacted decrees
against lay investiture and against simony: it also laid down that no
layman could be an erenagh and that no erenagh could have a
wife.
Ceallach’s decision
In line with this
reform Ceallach of Armagh, a man of learning and piety, not yet married,
made the courageous decision to become a priest. In 1106 Maol Muire Ó
Dunáin ordained him bishop, probably somewhere in Munster. At the Synod of
Rathbreasail (probably in the parish of Drom & Inch – north Tipperary) in
1111, at which Ceallach was present, the reforms of Cashel were made
nationwide and the whole country was divided into formal dioceses with Cashel
and Armagh as the two archbishoprics.
Archbishop of Armagh
In the face of stern
opposition, probably most of all from within his own family, Ceallach
administered Armagh, whose diocesan boundaries were laid down at this
time. As a metropolitan province, Armagh was given twelve suffragan
dioceses. Dublin at this stage had a strong Norse population and was more
linked with Canterbury. But in 1121, after Bishop Samuel Ó
h-Ainglí died, Ceallach went to Dublin as the new bishop Gréne,
or Gregory, was being installed.
Ceallach appoints Malachy
as vicar.
In his absence
Ceallach appointed the young monk Malachy, who later succeeded
him, to act as his vicar in Armagh. Possibly his lengthy absence in
Dublin was connected to a dispute there between the Norse
and Irish factions or to his desire to assert Irish influence in
that city. Ceallach, when he returned to Armagh in 1122, saw that Malachy
had sterling qualities suitable in a bishop. He sent him first to Lismore
where he could have contact with Benedictine influences from England and the
continent. Ceallach continued to administer Armagh. When Malachy returned,
Ceallach gave him the task of restoring Bangor as a monastic community and in
1124 he consecrated him as bishop of Connor.
His death and influence
Knowing that his own
family would try to regain control of Armagh when he died, Ceallach named
Malachy as his successor as bishop there, sending him his crozier (bacall) in
token. In 1129 while visiting Munster, Ceallach died at Ardpatrick and was
buried in Lismore at his own request. Malachy did indeed have difficulties
establishing control as bishop. But he was able to have Giolla
Mac Liag, abbot of Derry, installed and accepted as effective bishop and
administrator of Armagh, while he himself returned to the monastery of
Bangor. Malachy then consecrated a bishop for Connor diocese, keeping Down for
himself.
Ceallach effected a
crucial change
Ceallach’s personal
decision to become a priest and a bishop effected a crucial change in
the organisation and reform of the Church in Ireland in the 12th century. He
deserves to be better known and acknowledged.
CatholicIreland.net ©
2016. All Rights Reserved.
Hosted and Designed by
GetOnline
SOURCE : https://www.catholicireland.net/saintoftheday/st-ceallach-celsus-of-armagh-1080-1129/
San Celso (Cellach) di
Armagh Vescovo
1080 c. - Ard Patrick,
Munster, 1 aprile 1129
Etimologia: Celso = alto,
elevato, eccelso, dal latino
Emblema: Bastone
pastorale
Martirologio Romano: In
località Ardpatrick nella regione del Munster in Irlanda, san Celso, vescovo di
Armagh, che promosse fortemente il rinnovamento della Chiesa.
Cellach, detto alla
latina Celso o Celestino, svolse un ruolo importante nella riforma della Chiesa
irlandese nel sec. XII. Non ci resta di lui alcuna Vita, né latina, né gaelica,
e le notizie sulla sua figura si ricavano dagli annali irlandesi e dalla Vita
di s. Malachia Ua Mogair scritta da s. Bernardo di Chiaravalle. Figlio di Aedh,
della famiglia degli Ui Sinaigh, Celso nacque verso il 1080, e nel 1105, come
già era avvenuto per suo nonno, pur essendo semplice laico, fu eletto
arcivescovo di Armagh. Da otto generazioni, infatti, la sede primaziale era
divenuta possesso ereditario delle famiglie principesche della zona, i cui
capi, pur sposati e senza ordini, la usurpavano, traendone i vantaggi temporali
e incaricando loro delegati per le funzioni ecclesiastiche. S. Bernardo, che
condanna aspramente il comportamento di quelle famiglie in cui "etsi
interdum defecissent clerici de sanguine illo, sed episcopi nunquam",
descrive lo stato di abbandono e di trascuratezza nel quale si trovava allora
l'Irlanda, un tempo tanto fiorente, e dove, allora, doveva constatarsi un
"aganismus quidem inductus sub nomine christiano".
Celso, però, che s.
Bernardo definisce vir bonus et timoratus, ricevuti gli ordini, si fece consacrare
vescovo e fin dai primi tempi del suo governo si dedicò, con uno zelo tutto
particolare, al ristabilimento della disciplina ecclesiastica in tutta l'isola,
e alla riaffermazione dei diritti primaziali della sua sede. A questo fine
visitò le varie contee dell'isola: I'Ulster e il Munster nel 1106, il Connaught
e il Meath rispettivamente nel 1108 e nel 1110. Nel 1111 convocò un grande
concilio generale a Fiadh-Mic-Aengus, al quale assistettero una cinquantina di
vescovi, trecento sacerdoti, tremila ecclesiastici, Murrough O'Brian, re
dell'Irlanda meridionale, con i suoi nobili, e Gilberto di Limerick, legato
papale. In questo concilio furono promulgate sagge disposizioni per la riforma
del clero e del popolo e per favorire il rifiorire della disciplina ecclesiastica. S.
Malachia Ua Mogair aiutò nella sua opera Celso, da cui era stato elevato agli
ordini, consacrato vescovo di Connor e scelto come vicario generale.
Celso, che si impegnò
anche negli affari temporali, svolse efficace opera di mediazione tra vari
principi in lotta, e dovette subire anche angherie da parte delle famiglie
degli O'Rourke e degli O'Brien. Secondo gli Annala rioghachta Eireann, egli
restaurò a sue spese la cattedrale di Armagh, che da oltre un secolo era in
rovina, e molte altre chiese. Fondò varie scuole e introdusse nel restaurato
priorato dei SS. Pietro e Paolo i Canonici Regolari di S. Agostino, che ebbero
colà la loro prima fondazione in Irlanda. Nel 1121, alla morte di Samuel O'
Haingley, vescovo di Dublino, Celso fu per qualche tempo amministratore di
quella diocesi. Morì ad Ard Patrick (Munster) il 1° aprile 1129 e per sua
volontà fu sepolto a Lismore il 4 dello stesso mese. Prima di morire, per
rompere la serie delle usurpazioni, aveva stabilito che in luogo del fratello,
gli succedesse nella sede arcivescovile il vicario s. Malachia.
Celso è ricordato al 1°
aprile nel Félire di Máel Muire la Gormain, scritto alcuni decenni dopo la sua
morte, e alla stessa data è menzionato in una nota di un ms. del sec. XV del
Félire di Oengus. Il Baronio introdusse nel Martirologio Romano al 6 aprile
I'elogio di Celso, mutuandolo dal Molano. In Irlanda la festa si celebra il 7
aprile e dal 1905 sono state introdotte le lezioni storiche dell'Ufficio del
santo.
Autore: Gian Michele
Fusconi
SOURCE : http://www.santiebeati.it/dettaglio/48100
Den hellige Cellach av
Armagh (erkebiskop) (1080-1129)
Minnedag: 1.
april
Den hellige Cellach (Cellach Mac Aodh; Ceallach Mac
Aedha; lat: Celsus, Celestinus) ble født i 1080 i Irland. Han
var sønn av Aedh (Áed mac Máele Ísu meic Amalgada), som var Comarba
Pátraic («Patricks etterfølger»), det vil si leder av Kirken i Armagh
(1074–91). Han tilhørte familien Ui Sinaigh (Clann Sínaig), det etablerte
arvelige laiserte kirkelige dynastiet som hadde hatt monopol på dette embetet i
åtte generasjoner siden 966.
Fra 700-tallet eller
kanskje enda tidligere hadde huset Armagh påberopt seg den hellige Patrick av Irland (Pádraig)
(385-461) som grunnlegger, og tittelen som Comarba Pátraic tilhørte
abbeden av Armagh inntil stillingene som abbed og biskop ble slått sammen igjen
i 1106 og erkebispedømmet Armagh ble opprettet.
Vi vet ikke noe om
Cellachs tidlige liv, men han synes å ha vært benediktiner (Ordo Sancti
Benedicti – OSB) i Glastonbury i Sør-England. Han underviste i alle fall i
Oxford til 1105. Da hans grandonkel Domnall mac Amalgada (1091-1105) døde i
august 1105, etterfulgte Cellach ham som Comarba Pátraic. Han var da 25 år
gammel og fortsatt legmann, noe som hadde blitt alminnelig. Men han ble den
siste av den lange rekken av abbeder av Armagh som var valgt som legmenn ved
arvelig suksesjon. For han tok det avgjørende reformskrittet å søke
presteordinasjon, og han ble viet på festen for den hellige Adomnán den 23.
september 1105. I 1106 døde biskop Cáenchomrac Ó Baígill av Armagh (1099-1106),
noe som ga en mulighet for å forene embetene som abbed og biskop.
Det er ikke bevart noen
biografi om Cellach verken på latin eller gælisk, og han er kjent hovedsakelig
gjennom biografien om hans protesjé og etterfølger, den hellige Malakias (Maol
Maedoc ua Morgair), skrevet av den hellige Bernhard av
Clairvaux (ca 1090-1153), samt fra irske annaler. Han viste seg å bli
en betydelig reformator, en «verdig og gudfryktig mann», som Bernhard sa det.
I 1106 foretok Cellach en
formell visitasjon av Munster, og «det var ved denne anledning at Cellach
mottok vigselen som edel biskop etter befaling fra menn av Irland»
(Ulster-annalene for år 1106). Han gjennomførte en rekke visitasjoner i mange
deler av Irland, samlet skatter, undersøkte Kirkens generelle tilstand og
gjenskapte klerikal disiplin. Han forsvarte implisitt Armaghs rettigheter og
etablerte dets stilling som det irske primatsetet. Visitasjoner dokumentert fra
Cenél nEógain i 1106, Munster i 1106 og 1120, Connacht i 1108 og 1116 og Mide
(Meath) i 1110. I 1107, 1109 og 1113 ledet Cellach forhandlinger mellom kong
Muirchertach Ó Briain av Munster og kong Domnall Ó Lochlainn av Cenél nEógain,
som konkurrerte om tittelen som High-King.
I 1111 deltok Cellach på
reformsynoden i Rath Bresail (Ráith Bressail), hvor han var den fremste
prelaten sammen med Gilbert av Limerick, den pavelige legaten. På synoden
deltok femti biskoper, tre hundre prester, tre tusen klerikere samt kong
Murrough O'Brien (Muirchertach Ó Briain) av Munster i det sørlige Irland med
sine adelsmenn. Kongen presiderte over synoden. Den markerte endringen av den
irske kirken fra en monastisk til en bispestyrt kirke med en normal
organisasjon for bispedømmer og erkebispedømmer. Synoden etablerte to
metropolittprovinser med erkebispeseter i Armagh og Cashel. Forrang ble gitt
til Armagh, noe som gjorde Cellach til primas for hele Irland. Hver provins
besto av tolv bispedømmer.
Forskjellige liturgiske
reformer ble forkynt. Simoni ble fordømt, og legfolk fikk forbud mot å
kontrollere utnevnelser til kirkelige stillinger. Denne synodens vedtak ble
ikke alltid godt mottatt, men hadde som mål å bringe den irske kirken på linje
med andre i Vest-Europa. Cellach behøvde all sin besluttsomhet som en
overbevist reformator for å få dem gjennomført.
Cellach møtte også
motstand fra flere av de store familiene som ønsket hans land, og han ble ofte
tilkalt som fredsmegler mellom de krigerske klanene O’Rourke og O’Brien. Han
skal ha bygd om katedralen i Armagh på egen bekostning, grunnla skoler og introduserte
de reformerte regelbundne augustinerkorherrene i Irland.
I 1121 døde biskop Samuel
O’Haingley av Dublin, som hadde blitt konsekrert av den hellige erkebiskop
Anselm av Canterbury. Ifølge Eadmer og Ulster-annalene gjorde Cellach krav på
Dublin for bispesetet Armagh, uten tvil for å følge opp dekretene fra synoden i
Ráith Bressail, som hadde sett for seg en absorpsjon av Dublin i det nylig
opprettede tilgrensende bispedømmet Glendalough. Ulster-annalene erklærer at
han «gjorde krav på bispedømmet Áth Cliath [Dublin]» og legger til at dette var
«etter valg av utlendinger og irer», det vil si med støtte fra både den norske
og irske befolkningen.
Men en gruppe i byen som
ønsket å opprettholde forbindelsen med Canterbury, sendte subdiakonen Gréne
(eller Gregorius) til Canterbury for konsekrasjon, som fant sted den 2. oktober
1121 av erkebiskop Ralph d'Escures. Senere må man ha kommet frem til en avtale
hvor Gréne ble akseptert som biskop av Dublin, trolig til gjengjeld for å
akseptere Cellachs primat. Cellachs forbindelse med bispesetet Dublin er
attestert i senere chartre utstedt av hans etterfølgere i Armagh, Gilla in
Choimded Ó Caráin, Tomaltach Ó Conchobair og Echdonn mac Gilla Uidir, som
stadfestet Terram Sancti Patricii que dicitur Balibachel (Ballyboghill
i Dublin) til St Mary’s Abbey i Dublin, for å holde som Kellach
archiepiscopus … melius et liberius tenuit et habuit unquam («like godt og
uforbeholdent som erkebiskop Cellach en gang hadde det»; Gilbert, 1.141-43).
Stedsnavnet antyder et stykke land reservert for støtte til Bachall Ísu («Jesu
stav»), en av de fremste insignier for lederen av Kirken i Armagh.
Da Cellach i 1118 krysset
elven Blackwater, mistet han en betydelig mengde messeklær og holdt selv på å
drukne. Den 9. januar 1125 hevet han den beskyttende kanten på et nytt
spontekket tak på kirken i Armagh. Den 21. oktober 1126 konsekrerte han
steinkirken Sts Peter and Paul i Armagh, som hadde blitt bygd av abbed Imar Ó
hÁedacháin. I 1128 ble Cellach og hans følge angrepet av kong Tigernán Ó Ruairc
av Bréifne, og en kleriker i hans husholdning ble drept. I 1126 beskrev
Ulster-annalene Cellach som fraværende fra Armagh «i en måned og et år for å
roe mennene i Irland», og i 1128 forhandlet han frem et års våpenhvile mellom
mennene i Munster og Connacht.
Bernhard av Clairvaux
tilskrev Cellach en formativ rolle i å fremme karrieren til reformatoren Máel
Máedóc Ó Morgair (Malakias). Det var Cellach som viet Máel Máedóc til diakon og
prest og gjorde ham til sin generalvikar når han var fraværende fra Armagh,
sendte ham for å studere under biskop Máel Ísu Ó hAinmire i Lismore og
konsekrerte ham til biskop av Connor i 1124.
Før sin død utpekte
Cellach Malakias til sin etterfølger som erkebiskop av Armagh. Malakias skulle
først få en motkandidat i Cellachs fetter Muirchertach, og enda mer ironisk fra
Cellachs egen bror Niall, i et forsøk på å opprettholde kontrollen Clann Sínaig
hadde over kirken i Armagh. Men da Cellach var døende, sendte han sin bispestav
til Malakias, for å markere at han ikke ønsket at broren skulle arve
erkebispedømmet.
Malakias ble virkelig
erkebiskop av Armagh etter ham selv. Dermed brøt han rekken av arvelig
suksesjon, men det var ikke før i 1137 at Malakias var anerkjent over hele
Irland. Malakias fortsatte Cellach’ reformer, og sammen kan de to erkebiskopene
betraktes som viktige skikkelser i den gregorianske reformbevegelsen, som
endret Kirken over hele Europa i denne perioden. Cellach kan ha vært den
største av de to, men Malakias hadde den fordel å få sin biografi skrevet av Bernhard
av Clairvaux.
Cellach døde den 1. april
1129 i Ardpatrick i grevskapet Limerick i provinsen Munster, hvor han var på
visitasjon. Etter eget ønske ble han gravlagt i kirken i Lismore i det
nåværende grevskapet Waterford den 4. april. I 1129 ble den sølvkalken som
Cellach hadde gitt til kirken i Clonmacnoise, stjålet. I The Vision of
Tnugdal er han en av fire biskoper som ble sagt å være sammen med Patrick
i paradis. Hans navn ble latinisert som Celsus og Celestinus.
Cellachs minnedag var
dødsdagen 1. april i Gormáns martyrologium fra 1100-tallet, men hans minnedag
ble satt inn under 6. april ved J. Molanus’ tillegg til Usuards martyrologium
som ble trykt i Leuven/Louvain i 1563. Derfra gikk denne dagen inn i
Martyrologium Romanum, og derfor behandles han også i Acta sanctorum under
den datoen. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er nå dødsdagen 1. april, da
han også feires i Irland. Samme dag minnes også den hellige biskop Cellach av Armagh (d.
903).
Cellachs tittel som
erkebiskop kan betraktes som uformell i kontekst av den samtidige
reformbevegelsen i den irske kirken, ettersom han ikke hadde fått noe pallium
fra paven.
Den irske hagiografen og
historikeren John Colgan (d. 1657), som skrev Trias Thaumaturga og Acta
Sanctorum Hiberniæ, regner opp ikke mindre enn 33 keltiske helgener ved navn
Cellach (Ceilach, Keilach, latinisert til Celsus). De fleste av dem er
imidlertid åpenbart samme person.
Kilder: Attwater/Cumming,
Farmer, Butler (IV), Benedictines, Delaney, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints
SQPN, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, ODNB -
Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 13. mai 1998
SOURCE : https://www.katolsk.no/biografier/historisk/carmagh
Celsus (ook Ceallach of Ceillach) van
Armagh (ook van Ardpatrick of van Lismore) osb, Ierland;
aartsbisschop; † 1129.
Feest 1 &
† 4 & 6 (& 7) april.
Als we voor het eerst over
hem horen, is hij monnik in het beroemde klooster van Glastonbury. Vervolgens
komen we hem tegen in Oxford. In 1105 wordt hij benoemd tot aartsbisschop van
Armagh. Het was een tijd dat de kerk zich reorganiseerde door meer de nadruk te
leggen op discipline en uniformiteit in geloofsbeleving. Zo had Celsus te
kampen met het misbruik, dat een bisschopszetel erfelijk was; bovendien
verzette hij zich ertegen, dat leken nog langer bisschop konden worden.
Begrijpelijkerwijs ondervond hij bij zijn hervormingspogingen de steun van vele
bisschoppen en priesters. Dat werd nog vertserkt door het feit, dat hij
algemeen werd gezien als een vroom en geleerd man. Hij stierf op 4 april 1129,
nog geen vijftig jaar oud. Door zijn toedoen was hij meteen de laatste bisschop
van Ierland, die door erfopvolging het ambt bekleedde. Vlak voor zijn dood had
hij zijn bisschopsstaf toegezonden aan Malachy, O'More († 1148; feest 3
november), bisschop van Connor; daarmee gaf hij te kennen dat hij hem als
opvolger wenste. Ook deze bisschop zou later als een groot Iers heilige worden
vereerd.
De heilige Bernardus komt
in zijn levensbeschrijving van Malachy te spreken over diens voorganger Celsus,
en geeft hoog van hem op.
[008; 101; 118p:171; 500; Dries van den Akker s.j./1999.06.29]
© A. van den Akker
s.j.
SOURCE : https://heiligen-3s.nl/heiligen/04/04/04-04-1129-celsus.php
