Saint Ansbert
Bénédictin, évêque et confesseur (+ 695)
Martyrologe romain
SOURCE : https://nominis.cef.fr/contenus/saint/598/Saint-Ansbert.html
Saint ANSBERT DE ROUEN
Abbé, Évêque, + 698
Ce Saint naquit à Chaussy, village du Vexin,
situé sur la rivière d'Epte. Son père, nommé Siwin, qui était un-homme de
qualité, le fit élever avec soin dans la connaissance des lettres divines
et humaines. Ses progrèsfurent rapides, parce qu'il était doué d'une grande
vivacité d'esprit. Dieu, qui avait des vues sur lui, le dégoûta de bonne heure
de toutes les choses de la terre. Son père, alarmé des suites que pourrait
avoir sa piété, mit tout en œuvre pour lui faire aimer le monde, et pensa à l'y
fixer irrévocablement, par les liens du mariage ; mais l'alliance qu'il
projetait ne put avoir lieu, par un de ces événements où les yeux de la foi
découvrent une disposition particulière de la Providence. Angadrême, fille de
Robert, chancelier de Clotaire III, qu'il devait épouser, se trouva tout-à-coup
frappée de la lèpre; elle se fit depuis religieuse à Rouen, et fut ensuite
chargée de la conduite du monastère d'Oroir, près de Beauvais. Pour
Ansbert, il fut conduit à la cour de Clotaire, où son mérite le fit bientôt
universellement estimer, et substituer à Robert, dans la dignité de chancelier.
Il connaissait trop le néant des grandeurs humaines, pour s'y attacher. Les
maximes de l'évangile étaient la seule, règle de toute sa conduite. Il alliait
aux devoirs de son état l'exercice d'une prière fervente, et la méditation des
choses divines. Il trouvait des motifs de s'élever à Dieu dans les objets mêmes
qui paraissent n'être propres qu'à dissiper l'esprit et à flatter les sens.
Cependant le désir qu'il avait pour la vie solitaire
augmentait de jour en jour. Il craignait qu'à force de différer, Dieu ne lui
retirât ses grâces ; il résolut donc de quitter secrètement la cour, pour aller
s'enfermer dans l'abbaye de Fontenelle. Après les épreuves ordinaires, saint
Vandrille le reçut au nombre de ses religieux. Il devint bientôt un modèle
accompli de toutes les vertus. On remarquait surtout en lui une humilité
profonde, une obéissance sans réserve et une patience admirable. Son abbé lui
ayant ordonné de se préparer à la réception du sacerdoce, il se rendit à
Rouen, où il fut ordonné prêtre par saint Ouen ; il s'appliqua ensuite avec
ardeur à l'étude des livres sacrés, sans se dispenser toutefois du travail des
mains. Un jour qu'il travaillait à une vigne plantée à quelque distance du
monastère, le prince Thierry, qui prenait de ce côté-là le divertissement de la
chasse, s'avança pour avoir la satisfaction de le voir. Le Saint lui donna
quelques avis, lui prédit qu'il régnerait, mais après avoir eu beaucoup à
souffrir de la part de ses ennemis.
Ayant été élu abbé de Fontenelle, il marcha sur les
traces de saint Vandrille et de saint Lambert, ses prédécesseurs. Pour
s'exciter à remplir ses devoirs, il en considérait sans cesse l'étendue et la
difficulté. Ses exemples ajoutaient une nouvelle force aux instructions qu'il
donnait à ses disciples. Il avait pour les pauvres une charité singulière : il
bâtit trois hôpitaux, où il en nourrissait un grand nombre. Son exactitude à
maintenir la règle n'avait rien d'austère ni de dur, et sa grande maxime était
qu'un supérieur doit moins chercher à se faire craindre qu'à se faire aimer.
Les fidèles des environs venaient en foule le consulter sur l'affaire de leur
salut ; il entendait la confession de leurs péchés, et leur prescrivait de sages
réglements pour la conduite de leur vie.
Après la mort de saint Ouen, arrivée en 683, il fut
élevé sur le siège épiscopal de Rouen, et sacré par saint Lambert à Clichy, où
Thierry III avait convoqué les états du royaume. Son élection fut fort agréable
au Roi, qui l'estimait singulièrement à cause de son éminente sainteté, et qui
l'avait choisi pour son confesseur. Le nouvel évêque s'appliqua tout entier à
la prédication de la parole de Dieu, au soulagement des pauvres et à la
réparation des églises. Il faisait souvent la visite de son diocèse. Il
transféra le corps de saint Ouen, qui avait été enterré dans l'église abbatiale
de Saint-Pierre, et le plaça dans un lieu plus honorable. La cérémonie de cette
translation se fit avec beaucoup de magnificence. Il permit aux religieux de
Fontenelle d'élire un, d'entre eux pour abbé, et ce privilège fut confirmé dans
un concile de plusieurs évêques, qui se tint à Rouen en 689. Saint Ansbert fut
arraché de son église quelque temps après ; Pépin, maire du palais,
aux yeux duquel la calomnie l'avait noirci, le relégua dans le monastère de
Haumont en Hainaut. Le saint évêque édifia les religieux de cette maison par
l'austérité de ses jeûnes, par sa ferveur et son assiduité à la prière. Sa
mort, arrivée en 698, l'empêcha de profiter de la permission qu'on lui avait
accordée de retourner dans son diocèse. Son corps fut transporté à l'abbaye de
Fontenelle, où il avait choisi sa sépulture.
SOURCE : Alban Butler : Vie des Pères,
Martyrs et autres principaux Saints… – Traduction :
Jean-François Godescard.
http://nouvl.evangelisation.free.fr/ansbert_de_rouen.html
Saint Ansbert of Rouen
Also
known as
- Ansbert
of Fontenelle
- Aubert…
Profile
Chancellor at the court of King Clotaire III. Married; with his wife’s permission, he
retired to become a Benedictine monk at Fontenelle in Normandy, France. Abbot of Fontenelle. Archbishop of Rouen, France in 683. Exiled to Hainaut by Pepin of Heristal.
Born
- at
Chaussy-sur-Epte, France
Additional Information
- Book of Saints, by the Monks of Ramsgate
- Lives of the Saints, by Father Alban Butler
- Saints of the Day, by Katherine Rabenstein
- books
- other
sites in english
- Catholic Online
- Latin Blog: Life of Saint Ansbert
- Wikipedia
- images
- llocs
web en català
- webseiten
auf deutsch
- sitios
en español
- Martirologio Romano, 2001 edición
- sites
en français
- fonti
in italiano
- websites
in nederlandse
- nettsteder
i norsk
MLA Citation
- “Saint Ansbert of
Rouen“. CatholicSaints.Info. 17 May 2020. Web. 9 February
2021. <https://catholicsaints.info/saint-ansbert-of-rouen/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/saint-ansbert-of-rouen/
Détail du 19e médaillon du portail des Marmoussets
dont la lecture est en boustrophédon représentant Ansbert présidant la
cérémonie de l'élévation du corps de Saint-Ouen dans l'abbatiale, entouré de
moines et d'un abbé.
Article
ANSBERT (Saint) Bishop (February 9) (7th century) The
Chancellor of the Merovingian King Clotalre III. His wife, having with his
consent retired to a convent, he himself took the monastic habit in the Abbey
of Fontenelle; and, on the death of Saint Ouen, was chosen Archbishop of Rouen.
In his old age he resigned his See and went to die in a monastery in Hainault
(A.D. 695). He was buried at Fouteuelle.
MLA Citation
Monks of Ramsgate. “Ansbert”. Book
of Saints, 1921. CatholicSaints.Info. 20 July 2012.
Web. 9 February 2021. <http://catholicsaints.info/book-of-saints-ansbert/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/book-of-saints-ansbert/
Butler’s
Lives of the Saints – Saint Ansbert, Archbishop of Rouen in 695, Confessor
Article
He had been chancellor to King Clotair III in which
station he had united the mortification and recollection of a monk with the
duties of wedlock, and of a statesman. Quitting the court, he put on the
monastic habit at Fontenelle under Saint Wandregisile, and when that holy
founder’s immediate successor Saint Lantbert was made bishop of Lyons, Ansbert
was appointed abbot of that famous monastery. He was confessor to King
Theodoric III and with his consent was chosen archbishop of Rouen, upon the
death of Saint Owen in 683. By his care, good order, learning, and piety
flourished in his diocess; nevertheless Pepin, mayor of the palace, banished
him, upon a false accusation, to the monastery of Aumont, upon the Sambre in
Hainault, where he died in the year 698.
MLA Citation
Father Alban Butler. “Saint Ansbert, Archbishop of
Rouen in 695, Confessor”. Lives of the Fathers,
Martyrs, and Principal Saints, 1866. CatholicSaints.Info.
8 February 2013. Web. 9 February 2021.
<https://catholicsaints.info/butlers-lives-of-the-saints-saint-ansbert-archbishop-of-rouen-in-695-confessor/>
Saints of
the Day – Ansbert of Fontenelle
Article
(also known as Aubert)
Died c.695-700. Saint Ansbert was the chancellor of
the court of Clotaire III. Apparently, he was both a married man (widowed?) and
a statesman, yet he was called by God to another life. He left the court for
the Fontenelle Abbey where he placed himself under its founder, Saint
Wandrille. When Wandrille’s successor, Saint Lambert, was raised to the see of
Lyons in 678, Ansbert was chosen to be its third abbot. He governed Fontenelle
and was the confessor to King Theodoric III, until he was consecrated bishop of
Rouen upon the death of Saint Ouen in 684. Although piety flourished in his see
with his care, wisdom, and learning, Pepin of Heristal, mayor of the palace,
banished him upon a false accusation to the monastery of Hautmont at Hainault
on the Sambre, where he died (Benedictines, Encyclopedia, Husenbeth).
In art, Saint Ansbert is a bishop with a chalice and
the abbey of Fontenelle is behind him. He might have a scourge in his hands
(Roeder).
MLA Citation
Katherine I Rabenstein. Saints
of the Day, 1998. CatholicSaints.Info.
17 May 2020. Web. 9 February 2021.
<https://catholicsaints.info/saints-of-the-day-ansbert-of-fontenelle/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/saints-of-the-day-ansbert-of-fontenelle/
Saint Ansbert (d.695)
for February 9
Saint Ansbert was chancellor to King Clotaire III of
France. As chancellor, and a member of the court, Ansbert enjoyed a life of
luxury and influence. However, he did not feel that he was fully serving God in
his position, and decided to become a monk. He joined the monastery at
Frontenelle, and served as confessor to a king of the Ostrogoths. Ansbert was
appointed bishop of Rouen, but, like so many of us, got caught up in the
secular matters of the time. He was exiled to the Hautmont Monastery by the mayor
of the royal palace, where he passed away from natural causes.
Read
more about Saint Ansbert (d.695)
Reflection
Saint Ansbert was very dedicated to serving God, but
still got caught up in materialistic and secular matters. Do you tend to get
too caught up in everything that is going on in your life, and forget to spend
time with the Lord? Ask God to help you focus more deeply on your faith, and to
always turn to him when you need guidance and strength.
Prayer
Gentle God, it’s easy to become obsessed with the
details of my life. Help me to keep them in focus and always to turn to you for
guidance and strength. (Taken from “Good News Day by Day: Bible Reflections for
Teens.”)
SOURCE : https://www.smp.org/resourcecenter/resource/7479/
ANSBERT OF ROUEN, ST.
Archbishop of Rouen; b. Chaussy, France, c. mid-seventh
century; d. Hautmont, France, Feb. 9, 693. He came from a distinguished family
of Chaussy and rose to be referendarius in the court of Chlotar III
(d. 673). In 673 he entered the benedictine Order at Fontenelle under Abbot
wandrille, and in 679 he was himself made abbot. He succeeded Ouen in the See
of Rouen in 684. He had dedicated a poem to his saintly predecessor, and he
promoted his cult. About 689 he secured for Fontenelle the right to elect its
abbot free from royal and episcopal interference. Soon after, he was for
political reasons confined by Pepin of Heristal (d. 714) to a monastery at
Hautmont, where he died. His body was returned to Rouen and buried in the abbey
church, where the translation of his relics took place early in the eighth
century. He is mentioned in the Roman Martyrology, and his biography,
written c. 800, is fairly trustworthy.
Feast: Feb. 9.
Bibliography: Vita Ansberti, Monumenta Germaniae
Historica: Scriptores rerum Merovingicarum 5:613–643, critical ed. W. Levison; uncritical ed. Acta Sanctorum 2 (1863) 348–357. His poem
pub. by W. Wattenbach, Neues Archiv der Gesellschaft für ältere
deutsche Geschichtskunde 14:171–172. According to S. Loevenfeld,
ed., Gesta abbatum Fontenellensium, Monumenta Germaniae Historica: Scriptores
rerum Germanicarum 28 (1886) 48, A. wrote Quaestiones ad Siwinum
reclausum, but this has been lost. E. Vacandard, Dictionnaire
d'histoire et de géographie ecclésiastiques, ed. A. Baudrillart et al. (Paris
1912) 3:431–433; "Les Deux vies de saint A.," Revue des
questions historiques 67 (1900) 600–612. R. Aigrain, Catholicisme 1:611–612. A. M. Zimmermann, Kalendarium Benedictinum (Metten 1933–38) 1:189–191.
[M. C. McCarthy]
New Catholic Encyclopedia
SOURCE : https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/ansbert-rouen-st
Sant' Ansberto Abate di Fontenelle
Martirologio Romano: Ad Hautmont sulla Sambre
nell’Hainault, nel territorio dell’odierna Francia, transito di sant’Ansberto,
che fu abate di Fontenelle e poi vescovo di Rouen, relegato in esilio dal re
Pipino.
SOURCE : http://www.santiebeati.it/dettaglio/40240
Den hellige Ansbert av Rouen (629-694)
Minnedag: 9.
februar
Den hellige Ansbert (Aubert, Austrebert, Ansbertus)
ble født i 629 i Chaussy i kongeriket Neustria, nå Chaussy-sur-Epte i kantonen
Magny-en-Vexin i arrondissementet Pontoise i departementet Val-d’Oise i
regionen Île-de-France i Nord-Frankrike. Epte er en sideelv til Seinen. Hans
biografi hevder å ha blitt skrevet av den samtidige Aigradus, men dette synes
nå tvilsomt, og biografien ble trolig skrevet minst hundre år etter hans død. Det
gjør naturlig nok at det kan stilles spørsmålstegn ved nøyaktigheten av
informasjonene i den.
Biografien forteller at Ansbert av Chaussy kom fra en
mektig adelsfamilie og at hans far het Silvinus (Siwin). Snart ble guttens
intellektuelle evner oppdaget, og hans far bestemte på et tidspunkt at Ansbert
skulle gifte seg med kusinen til den hellige Lambert, den hellige Angadrisma (fr:
Angadresme, Angadrème) (ca 615-ca 695). Hennes far Hrotbertus (Robert) var
kansler for kong Klodvig II av Neustria (639-58), og formålet med ekteskapet
var å gjøre Ansbert til en funksjonær i palasset. Dermed ble de to unge
forlovet. Men Angadrisma ønsket ikke å gifte seg, men ville bli nonne. Derfor
ble hun midlertidig spedalsk etter å ha bedt Gud om å bli fysisk frastøtende
for å slippe å bli gift. De eldste beretningene bekrefter at hun hadde en
hudsykdom, og hun klarte å bryte forlovelsen. Hun trådte inn i et kloster, hvor
hun ble frisk igjen. Senere ble hun abbedisse av Oroër-des-Vierges nær
Beauvais.
Ansbert dro derfor til hoffet til kong Klotar III av
Neustria (658-70) uten å være gift. Det er uklart om han giftet seg med en
annen. Ved hoffet ble han referendarius, det vil si at han utarbeidet
dokumenter for kongelig signatur. Det er fortsatt bevart et dokument skrevet av
hans hånd, nemlig en dom fra kong Klotar III i en sak mellom klosteret
Saint-Denis og biskop Berecharius I av Le Mans (Berarius; fr: Béraire)
(655-70), som ble avsagt i november 659/660. Senere bli han kansler (cancellarius) etter
Robert og seglbevarer, det vil si ansvarlig for å vokte den kongelige
signetringen som autentifiserte dokumenter. Han var like engasjert i statlige
som kirkelige anliggender, og ved et umoralsk hoff klarte han å bevare sin integritet
og sin renhet.
Ansbert ba ofte og dro til klosteret Fontenelle for å
treffe den hellige Wandregisel (fr:
Wandrille) (ca 600-68), som hadde grunnlagt klosteret. Han dro tilbake etter en
diskusjon med Wandregisel, og han ble av kong Klotar III fritatt for sine
embeter, og han ble en munk i klosteret Fontenelle. Der begynte han å studere
bøkene i klosteret som var under bygging, inkludert skrifter av den hellige
pave Gregor den store og den hellige Kolumban og ble en mønstermunk.
En kilde sier at Ansbert forlot hoffet i 673 for å bli
munk i Fontenelle (nå Saint-Wandrille) ved Seinen i bispedømmet Rouen mellom
Rouen og Le Havre, men det synes som han kom dit før grunnleggerens død i 668.
Der ble han presteviet av den hellige biskop Audoenus av Rouen (fr:
Ouen) (ca 602-84). I 668 døde abbed Wandregisel, og den hellige Lambert (Lantbert) (ca
625-88) ble den andre abbed av Fontenelle. Da han i 678 ble utnevnt til biskop
av Lyon (678-84), ble Ansbert i 679 valgt til den tredje abbed av Fontenelle. I
løpet av hans fem år som abbed vokste klosterets berømmelse, og mange
donasjoner ble gjort i henhold til klosterets biograf. Ansbert bygde opp
klosterbiblioteket, spesielt ved å legge til klassiske forfattere som Cicero.
Ansbert knyttet et nært vennskap med biskop Audoenus
av Rouen, og noen bevarte dikt er et vitnesbyrd om dette. Ansbert var
skriftefar for kong Theoderik III av Neustria og Burgund (fr: Thierry)
(670-91), som etter Audoenus’ død i 684 innkalte Ansbert og tvang ham til å bli
ny biskop av Rouen (Rotomagum), på folkets inntrengende bønn. Han ble
bispeviet av sin forgjenger som abbed, biskop Lambert.
Ansbert styrte erkebispedømmet godt og var viden kjent
for sin hellighet. Det sies at han ga mye penger til de fattige, spesielt under
matmangel ved å fordele penger spart. Han skrev boken Quaestiones, og han
skaffet klosteret Fontenelle rett til å velge sin egen abbed. En kilde
forteller at han prøvde å dyrke vindruer i Normandie, men uten suksess. Den 7.
mai 688 skrinla han forgjengeren Audoenus’ levninger i basilikaen Saint-Pierre
i Rouen, noe som tilsvarer en helligkåring. Skrinet ble plassert på et nivå bak
alteret, og han fikk bygd en baldakin dekorert med edle metaller og steiner.
Men denne skrinleggelsen gjorde at han pådro seg mishaget
til den frankiske hushovmesteren (major domus) Pipin av Herstal
(687-714), som var den reelle herskeren. Han kalles også Pipin II (eller Pipin
den Midtre) for å skjene ham fra Pipin av Landen (den eldre) og kong Pipin den
lille. Hushovmestrene var opprinnelig forvaltere av kongsgodset, men etter
hvert ble de delrikenes ledende størrelser som en slags pseudo-arvelige
førsteministre og de facto herskere; i oversettelser gjerne omtalt
som fyrster eller hertuger. Pipin av Herstal var først hushovmester for
Austrasia (680-714), men etter at austrasierne i 687 beseiret neustrierne i
slaget ved Tertry, ble han også hushovmester for Neustria og Burgund (687-95).
På grunn av bispesetet i Rouens rolle som viktig
maktbasis for de vestfrankiske merovingerne, kan Ansbert ha befunnet seg i
opposisjon til de oppstigende karolingerne. Etter at han i 688 foretok den
høytidelige skrinleggingen og dermed helligkåringen av sin forgjenger Audoenus,
som var en politisk motstander av karolingerne, ble han utvist fra sitt bispesete
av Pipin av Herstal og ble erstattet som biskop av Grifo (fr: Griffon) (695-ca
719), en av Pipins støttespillere. Hans biografi og to bevarte latinske dikt
til hans ære forteller imidlertid at han ble forvist på grunn av en intrige.
Ansbert søkte tilflukt i klosteret Hautmont (Altus-Mons) ved
Sambre i grevskapet Hainaut/Henegouwen (Hennegau; lat: Hannonia; eng:
Hainault), nå i departementet Nord i regionen Nord-Pas-de-Calais i
Nord-Frankrike, ved grensen til Belgia. Der døde han den 9. februar 694, 65 år
gammel. Andre sier han døde rundt 695, den 9. februar 693 eller den 7. februar
699. Han døde akkurat da han var i ferd med å gjenvinne sin bispeby Rouen,
etter at misforståelsen som hadde oppstått mellom ham og hushovmesteren, ble
lykkelig løst.
Ansberts levninger ble overført til klosteret
Fontenelle (Saint-Wandrille), hvor det skjedde mange mirakler. Det var på dette
tidspunktet viktigere å være abbed av Fontenelle enn biskop av Rouen. På
800-tallet ble hans relikvier tatt med til Boulogne av munkene som flyktet fra
normannerne. Derfra kom de i 944 i til klosteret Saint-Pierre-au-Mont-Blandin
(Blandinium) (St Peter på Blandinenberg) i Gent/Gand, nå i Belgia. I den
anledning ble det fastslått at liket fortsatt viste tegn til bedervelse og at
klærne fortsatt så ut som han ble begravet i går. Fordi hans grav i klosteret
Fontenelle alltid ble hedret, ble det i 1027 besluttet å åpne den for
undersøkelse. Da fant de ingenting annet enn støv, med det resultat at hans
kult fortsatte både på Blandinenberg og i Fontenelle. Hans relikvier i Gent
hvilte trygt der frem til 1578 og forsvant først i løpet av reformasjonen, da
de ble ødelagt av kalvinister.
Ansbert ble feiret på dødsdagen 9. februar i propriet
i bispedømmene Rouen, Versailles og Cambrai. Hans minnedag i den nyeste utgaven
av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt dødsdagen 9. februar:
Altomónte super Sabram in Hannónia, tránsitus sancti
Ansbérti, qui fuit abbas Fontanellénsis et póstea epíscopus Rothomagénsis, in
exílium a Pippíno príncipe relegátus.
I Hautmont ved Sambre i Hainaut [i dag i Frankrike],
bortgangen til den hellige Ansbert, som var abbed av Fontenelle, deretter
biskopen i Rouen, forvist i eksil av fyrst Pipin.
Den 31. mars feires ifølge benediktinske martyrologier
en translasjon av hans relikvier. I kunsten avbildes han som biskop med kalk og
klosteret Fontenelle bak seg. Han kan ha en pisk i hendene.
Kilder:
Attwater/Cumming, Butler (II), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler,
MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon,
santiebeati.it, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, zeno.org,
heiligen-3s.nl, Butler 1866, nominis.cef.fr - Kompilasjon og
oversettelse: p. Per
Einar Odden
Opprettet: 16. juli 2006 - Oppdatert: 10. januar 2016
SOURCE : http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ansrouen
