Bienheureux ARTMANNO di BRESSANONE (ARMAND), évêque

 

Bischof Hartmann, Hauptaltars der Pfarrkirche in Unterassling in der Gemeinde Assling (Bezirk Lienz).

Bienheureux Armand

Évêque de Brixen (Bolzano) (+ 1164)

ou Hartmann.

Il était originaire de la Bavière et entra dans l'Ordre des chanoines réguliers de Saint-Augustin. Il réforma de nombreuses communautés de son Ordre puis fut évêque de Brixen dans le Tyrol italien nommé aussi Vénétie tridentine.

Brixen en allemand, Bressanone en italien est une ville de la province de Bolzano.

À Brixen (Bressanone) dans la région de Trente, en 1164, le bienheureux Hartmann, évêque. Auparavant chanoine régulier, il gouverna cette Église avec prudence et fidélité.

Martyrologe romain

SOURCE : https://nominis.cef.fr/contenus/saint/627/Saint-Armand.html

Vermuteter Grabstein von Bischof Hartmann (Kreuzgang von Stift Neustift)

Blessed Hartmann of Brixen

Also known as

Armand

Artmanno

Harmannus

Memorial

23 December (Diocese of Brixen, Italy)

Profile

Born to the Bavarian nobility. Educated by Augustinian monks at the Saint Nikola monastery in Passau, Germany. Dean of the cathedral of Salzburg, Austria in 1122. Bishop of Brixen. Counselor to his parishioners, the poor, his clergy, popes and emperors. Great benefactor to those in religious life in his diocese, especially the Benedictines.

Born

c.1090 at Oberpolling, Bavaria, Germany

Died

1164 of natural causes

Beatified

1784 by Pope Pius VI (cultus confirmed)

Patronage

Bolzano-Bressanone, Italy, diocese of

Brixen, Italy, diocese of

pregnant women

Additional Information

Saints of the Day, by Katherine Rabenstein

books

Our Sunday Visitor’s Encyclopedia of Saints

other sites in english

New Catholic Encyclopedia

webseiten auf deutsch

Wikipedia

sitios en español

Martirologio Romano, 2001 edición

sites en français

Fête des prénoms

fonti in italiano

Santi e Beati

nettsteder i norsk

Den katolske kirke

MLA Citation

‘Blessed Hartmann of Brixen‘. CatholicSaints.Info. 14 December 2025. Web. 22 December 2025. <https://catholicsaints.info/blessed-hartmann-of-brixen/>

SOURCE : https://catholicsaints.info/blessed-hartmann-of-brixen/

Saints of the Day – Blessed Hartmann of Brixen, Bishop

Article

Born in Polling, Austria; died 1164; cultus confirmed in 1784. Hartmann received his education at the hands of the Augustinians of Passau, Austria. In 1122, he became dean of Salzburg cathedral and eventually bishop of Brixen, Austria. Hartmann was highly respected by both the nobility and the poor of his diocese. He did much for the canons regular as well as other religious, especially the Benedictines (Benedictines, Encyclopedia).

MLA Citation

Katherine I Rabenstein. Saints of the Day, 1998. CatholicSaints.Info. [php] echo the_modified_date(); [/php]. Web. [php] echo date(‘j F Y’);[/php]. <https://catholicsaints.info/saints-of-the-day-blessed-hartmann-of-brixen-bishop/>

SOURCE : https://catholicsaints.info/saints-of-the-day-blessed-hartmann-of-brixen-bishop/

Basilika Seckau, frühbarocke Gedenktafel zur Einweihung der Basilika (16. September 1164) durch Bischof Hartmann in der Vorhalle (mit der irrigen Namensangabe Hermann

HARTMANN OF BRIXEN, BL.

Abbot and bishop; b. Polling, near Passau, Germany, c. 1090; d. Brixen (Bressanone), Italy, Dec. 23, 1164. Hartmann was educated in Sankt Nikola in Passau, the first augustinian settlement in that area and an important center of reform. When Abp. Conrad of Salzburg decided in 1122 to reform his cathedral clergy according to the Rule of St. augustine, he chose Hartmann to lead the new community. In 1128 Hartmann became prior of the Augustinian house at Herren-Chiemsee, also reformed by Conrad, and in 1133 Margrave leopold iii of austria called him to head the new Augustinian community of klosterneuburg. Because of his apostolic zeal and saintly life, he was made bishop of Brixen in 1140 or 1141. To renew the spiritual life in his diocese he founded an Augustinian priory at Neustift near Brixen in 1142 and obtained an imperial privilege for it in 1157. Although he always remained loyal to Pope alexander iii and to his metropolitan, Eberhard of Salzburg, freder ic i barbarossa respected him for his learning and sanctity. Since 1784 his veneration is permitted in the Diocese of Brixen.

Feast: Dec. 23.

Bibliography: J. L. Audot and L. Chaussin, Vies des saints et des bienheureux selon l'ordre du calendrier avec l'historique des fêtes, ed. by The Benedictines of Paris, 12 v. (Paris 1935–56) 12:621–622. A. Butler, The Lives of the Saints, ed. H. Thurston and D. Attwater, 4 v. (New York 1956) 4:601–602. A. Sparber, Leben und Wirken des seligen Hartmann, Bischofs von Brixen, 1140–1164 (Klosterneuburg 1957); Lexikon für Theologie und Kirche, ed. J. Hofer and K. Rahner, 10 v. (2d, new ed. Freiburg 1957–65) 5:19.

[A. A. Schacher]

New Catholic Encyclopedia

SOURCE : https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/hartmann-brixen-bl

Vahrn Neustift Kreuzgang Denkmal Hartmann Friedrich Gurschler

Augustiner-Chorherrenstift mit Kirche Maria Himmelfahrt, Marienkapelle, Pfarrkirche St. Margareth mit Friedhof, Nikolauskapelle, Viktorskapelle, Kreuzgang und Klostermühle

Beato Artmanno di Bressanone Vescovo

Festa: 23 dicembre

Passau, Germania, XI sec. – Bressanone, Bolzano, 23 dicembre 1164

Martirologio Romano: A Bressanone nell’Alto Adige, beato Artmanno, vescovo, che, già canonico regolare, governò questa Chiesa con saggezza e fedeltà.

Hartmann nacque a Passau in Baviera nell’XI secolo e fu educato nel locale convento di S. Nicola degli Agostiniani.

Divenuto sacerdote ed esponente di spicco fra i Canonici Regolari di S. Agostino, nel 1122 fu nominato decano del Capitolo della Cattedrale di Salisburgo dall’arcivescovo Corrado I, con lo scopo di introdurvi l’Osservanza dei suddetti Regolari.

Con lo stesso compito fu nominato prevosto del monastero di Herren-Chiemsee dal 1128 al 1133; e poi dal 1133 al 1140 sempre come riformatore, fu chiamato da san Leopoldo III, margravio d’Austria, nella Canonica Regolare di Klosterneuburg da lui fondata presso Vienna.

Hartmann nel 1140 fu eletto vescovo di Bressanone, l’importante città alto-atesina, oggi in provincia di Bolzano; si prodigò nell’assistenza ai bisognosi, facendo erigere un ospizio per pellegrini poveri, applicò con grande zelo la riforma della disciplina del clero e nel 1142, eresse a Bressanone la Canonica Regolare di Neustift.

Nelle dispute fra il Papato e l’Impero di quel tempo, si dimostrò incrollabile difensore dei diritti pontifici chiesti da papa Alessandro III (1159-1181), ciò nonostante fu tenuto in molta considerazione e apprezzamento, da parte degli imperatori Corrado III e Federico I Barbarossa.

In vita ebbe fama di santità; Hartmann morì il 23 dicembre 1164, data in cui viene celebrata la sua festa nelle diocesi di Bressanone e di Passau; la sua tomba nella Canonica Regolare di Neustift è ancora meta di pellegrinaggi; il santo vescovo durante tutto il Medioevo, fu invocato come protettore nei casi di parti difficili.
Il suo culto fu confermato nel 1784 da papa Pio VI.

Autore: Antonio Borrelli

SOURCE : https://www.santiebeati.it/dettaglio/92735

Den salige Hartmann av Brixen (~1090-1164)

Minnedag:

23. desember

Skytshelgen for bispedømmet Brixen; de gravide

Den salige Hartmann (lat: Hartmannus) ble født rundt 1090 i Oberpolling ved Passau i Bayern i Tyskland. Han stammet fra bayersk adel og fikk en ypperlig utdannelse i klosteret St. Nikola i Passau. Det tilhørte de augustinske regelbundne kannikene eller augustinerkorherrene (Ordo Canonicorum Regularium Sancti Augustini – CRSA, en konføderasjon av Augustinerkorherrer fra 1959). Klosteret var grunnlagt i 1067 av den hellige Altmann av Passau som et av de første husene for regelbundne kanniker i Tyskland. Da Hartmann var gammel nok, avla han selv løftene som regelbundet kannik i St. Nikola, og han ble også presteviet.

I 1122, da erkebiskop Konrad I av Salzburg i Østerrike ønsket å innføre regelbundet disiplin og fellesliv blant sine prester, inviterte han Hartmann til å bli dekan ved domkapitlet. Hartmann innførte et fellesliv under Augustins regel i kapitlet. I 1128 ble Hartmann prost i Herren-Chiemsee i Oberbayern, hvor han reformerte klosteret. I 1133 utnevnte den hellige markgreve Leopold III av Østerrike ham til første prost (prior) for augustinerkorherrene i klosteret Klosterneuburg nær Wien, som han hadde grunnlagt. Dit kom Hartmann med kanniker fra tre hus. Over alt arbeidet han iherdig og brakte «sine» hus til ny blomstring.

I 1140 ble Hartmann valgt til biskop av Brixen (it: Bressanone) i Tyrol i Østerrike (nå i Südtirol i Nord-Italia) etter krav fra mange kirkepersonligheter, spesielt erkebiskop Konrad I av Salzburg. Også her viste han seg som en konsekvent fornyer av det religiøse liv, fremmet tukt og moral blant presteskapet og hevet trosiveren blant legfolket. Kort etter sin ankomst overførte han i 1141 relikviene av den hellige biskop Albuin til domkirken i Brixen sammen med relikviene av en av hans forgjengere, den hellige Genuinus (Ingenuinus) (d. ca 605), som var biskop av Sabion (Säben). De har felles minnedag den 5. februar.

I Brixen grunnla Hartmann i 1142 klosteret Neustift og utrustet det sjenerøst. Kort etter etablerte han hospitset Det hellige kors (Heiligenkreuzspital) for fattige pilegrimer. Til dette fikk han hjelp fra en av de rike kannikene ved katedralen. I 1157 viet han kapellet i hospitset, som i 1764 ble ombygd til presteseminar.

Han var høyt respektert av keisere og paver, men også av de fattige i sitt bispedømme. Han fortsatte å gjøre mye for regelbundne kanniker i hele Tyskland, men var også en stor velgjører for andre ordensfolk, spesielt benediktinerne. På grunn av sin forbilledlige godhet og sin faste tro ble han regnet som en helgen allerede mens han levde.

Han var innblandet i disputten mellom keiser Fredrik I Barbarossa (1152-90) og pave Alexander III (1159-81), men verken trusler eller løfter kunne få ham til å tjene andre interesser enn Den hellige Stols. I det omstridte pavevalget i 1159 stilte han seg på den rettmessige paven Alexander IIIs side mot keiseren. Likevel ble han holdt høyt av både keiser Fredrik og forgjengeren Konrad III (1138-52).

Hartmann døde den 23. desember 1164 i Brixen etter et slag på grunn av det alt for varme vannet i julebadet han tok, og han ble gravlagt i klosteret Neustift. Hans grav ble kort etter et valfartsmål for utallige pilegrimer. Hans biografi ble skrevet rundt 1220 av en korherre fra Neustift.

Han ble saligkåret i 1784 (vi kjenner ikke datoen) ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VI (1775-99). Hans minnedag er dødsdagen 23. desember. I bispedømmene Passau, Graz-Seckau, Wien og Bozen-Brixen feires han den 12. desember. Han fremstilles i bispedrakt eller som ung augustinerkorherre, med Guds Lam, med Jesusbarnet som det svever en kalk over.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (XII), Benedictines, Schauber/Schindler, Dammer/Adam, Index99, KIR, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, augustiniancanons.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden - Opprettet: 2000-06-14 13:43 - Sist oppdatert: 2006-06-19 15:48

Linken er kopiert til utklippstavlen!

SOURCE : https://www.katolsk.no/biografier/historisk/hartmann

Hartmann, selig

Bischof von Brixen, * um 1090, † 23.12.1164 Brixen.

Genealogie

Von bäuerlicher od. bürgerl. Herkunft;

V Poppo;

M Azewil.

Biographie

Seine Ausbildung erhielt H. im Augustiner-Chorherrenstift Sankt Nikolaus bei Passau¶, in das er selbst eintrat und in dem er etwa 20 Jahre als vorbildlicher Ordensmann lebte. 1122 wurde er von EB Konrad I. von Salzburg, der das Domkapitel der Reform wegen in ein Chorherrenstift¶ verwandelte, als Domdekan desselben eingesetzt, damit er das klösterliche Leben organisiere. 1128 wurde er von Konrad als 1. Propst des von ihm erneuerten Stiftes Herren-Chiemsee berufen und mit der gleichen Aufgabe betraut, die er auch als 1. Prälat des von Markgraf Leopold III. von Österreich 1133 neu gegründeten Chorherrenstiftes Klosterneuburg in mustergültiger Weise löste. 1140 wurde H. auf Betreiben des gleichen Erzbischofs auf den Bischofsstuhl von Brixen erhoben, in dessen Nähe gründete er 1142 das Chorherrenstift Neustift¶. Die kirchliche Zucht im Bistum war während des Investiturstreites durch die Haltung seiner Oberhirten, die auf der Seite →Heinrichs IV. und Heinrichs V. standen, sehr gesunken. Zwar hatte der vorausgehende Bischof Reginbert (1125–40) dasselbe teilweise reformiert, aber noch war viel zu verbessern. H. bewährte sich als eifriger und kluger Reformator. Besonders trug er dazu durch sein strenges, bußfertiges Leben bei. Er erlangte dadurch unter den deutschen Bischöfen großes Ansehen und auch die Gunst Kaiser Friedrichs I., der sich seiner öfters als eines Ratgebers und Beichtvaters bediente, besonders gelegentlich der Reichstage, an denen H. als Reichsfürst teilnahm. Als aber Friedrich I. Viktor IV. als Gegenpapst aufstellen ließ, hielt H. im Verein mit EB Eberhard I. von Salzburg Alexander III. die Treue und harrte in diesem Kampf unentwegt bis zu seinem Tode aus, während der größte Teil der deutschen Bischöfe die Partei des Kaisers vertrat. – 1784 bestätigte Papst Pius VI. H.s Verehrung als Seligen.

Literatur

ADB X;

Vita Beati Hartmanni, vf. um 1200, zuletzt hrsg. v. A. Sparber, = Schlern-Schrr. 46, 1940;
Ph. Puell, Heiligmäßiger Lebenswandel d. sel. H., Brixen 1768;
A. Sparber, Leben u. Wirken d. sel. H., 1957.

Autor/in

Anselm Sparber OSA

Zitierweise

Sparber OSA, Anselm, "Hartmann, selig" in: Neue Deutsche Biographie 7 (1966), S. 725 [Online-Version]; URL: https://www.deutsche-biographie.de/pnd129075442.html#ndbcontent

SOURCE : https://www.deutsche-biographie.de/129075442.html#ndbcontent