Beata Maria di Gesù Buon Pastore al
secolo Francesca Siedliska
Bienheureuse Françoise
Siedliska
Fondatrice des
religieuses de la Sainte Famille de Nazareth (+ 1902)
Marie de Jésus Bon Pasteur
Elle appartenait à l'une des plus grandes familles de la noblesse polonaise. Elle naquit au château de Roskowa, non loin de Varsovie. Mais elle préféra la vie religieuse et son humble apostolat. Elle obtint du pape Pie IX l'autorisation de fonder une nouvelle congrégation religieuse qui avait pour but d'imiter les vertus de la Sainte Famille de Nazareth. Actuellement ces religieuses travaillent dans l'enseignement, les hôpitaux et surtout parmi les enfants handicapés. Elle a été béatifiée en 1989.
À Rome, en 1902, la bienheureuse Marie de Jésus Bon Pasteur (Françoise de
Siedliska), vierge. Après son départ de Pologne, à cause des difficultés que
connaissait le pays, elle fonda à Rome l'Institut des Sœurs de la Sainte
Famille de Nazareth pour venir en aide aux émigrés de sa patrie.
Martyrologe romain
SOURCE : https://nominis.cef.fr/contenus/saint/9223/Bienheureuse-Francoise-Siedliska.html
Bienheureuse Marie de
Jésus-Bon-Pasteur, csfn
Françoise Siedliska
naquit dans une famille de la noblesse polonaise, dans le château de Roszkowa
Wala, près de Varsovie, le 12 novembre 1842.
Cette région était unie à l' Empire russe et lui sera totalement intégrée
en 1863.
Elle grandit dans une atmosphère affectueuse. Ses parents étaient plus
préoccupés de sa formation culturelle que de son éducation religieuse. Dans une
ambiance imbue d' indifférence religieuse, propre à la philosophie de l'
époque, Françoise commença à connaître Dieu grâce à une préceptrice courageuse
et cultivée qui lui enseigna aussi à prier. Sa mort cependant la priva de
soutien spirituel.
Une de ses tantes la prépara à sa première confession, puis sa mère tomba
gravement malade. Françoise eut la force d' implorer Dieu et sa mère fut guérie
peu de temps après. Alors qu' elle s' occupait de sa mère hospitalisée à
Varsovie, Françoise demeura chez son grand-père. Elle fit la connaissance d' un
Capucin lithuanien, le Père Léandre Lendzian, avec qui elle eut des entretiens.
Puis elle fit sa première communion en mai 1855.
En 1860, elle vécut un Carême douloureux. Son père voulait la marier, mais elle
prenait alors conscience de sa vocation religieuse...
Elle suivit ses parents en villégiature qui décidèrent de parcourir les
endroits d' Europe où se retrouvait la grande aristocratie européenne. Ils se
rendirent en Suisse, dans le Tyrol, en Allemagne dans les villes d' eau, et à
Cannes. Mais brusquement la santé de Françoise déclina. Avait-elle la tuberculose
? C' était la grande crainte de cette époque.
Sa mère l' accompagna en cure à Merano, en Suisse puis à Cannes. Son père les y
retrouva, fuyant l' insurrection polonaise. Il semble que son père, Adolphe
Siedliski, soit alors revenu à des sentiments chrétiens.
La famille retourna en Pologne en 1865, où son père allait mourir en 1870.
Le 12 avril 1873 - elle avait 31 ans - le Père Léandre lui fit comprendre que
la volonté de Dieu était qu' elle se consacrât à lui. Il lui révéla aussi qu'
elle pouvait fonder une nouvelle famille religieuse. Elle était déjà Tertiaire
Franciscaine.
Surprise, Françoise n' opposa pas de résistance et se mit aussitôt à l' oeuvre.
Sa mère, revenue à Dieu, et deux Tertiaires franciscaines appartenant à une
communauté éteinte de Lublin se joignirent à elle. Elle voulut que la nouvelle
communauté s' unît à Marie, spécialement à Nazareth, et fût tournée vers l'
adoration du Saint-Sacrement.
Parce qu' on ne pouvait alors fonder de nouvelles Congrégations
catholiques dans l' Empire russe, Françoise partit pour Rome afin si
possible de rencontrer Pie IX.
Elle fut reçue par le Souverain Pontife le 1er octobre 1873. Celui-ci approuva
l' idée d' une fondation des Soeurs de la Sainte Famille de Nazareth. Elle se
rendit en pélerinage à Lourdes afin de trouver un endroit pour sa maison-mère.
En 1874, sur les conseils du Supérieur Général des Résurrectionistes, le Père
Semenko, elle acquit une petite maison à Rome, via Merulana, puis s'
installa plus tard via Machiavelli. Les trois premières novices
polonaises arrivèrent à l' automne 1875. En 1881, elle ouvrit une
maison à Cracovie. La spiritualité du nouvel institut était d' imiter la vie
cachée de la Sainte Famille à Nazareth.
En 1884, elle fit, ainsi que ses compagnes, sa profession religieuse. Elle prit
le nom de Marie de Jésus-Bon-Pasteur.
Elle voulut étendre l' influence de sa nouvelle Congrégation au sein de l'
émigration polonaise, émigration économique de familles démunies. Elle partit
donc - évidemment en bâteau - pour de longs voyages aux Etats-Unis, en 1885,
1889 et 1896. Elle ouvrit trois maisons à Chicago. Elle en ouvrit une autre à
Paris en 1892 et à Londres en 1895.
Mère Marie de Jésus-Bon-Pasteur préparait aussi des documents spécifiant que
les Soeurs devaient instruire les enfants pour le catéchisme et les préparer à
la première communion, ainsi que des adultes venus d' autres religions,
afin de leur faire connaître la vérité de Jésus.
Les Constitutions de la Congrégations seront approuvées par Rome en 1923.
Mère Marie fit de nombreux voyages en France, en Angleterre ou en Pologne pour
conforter ses filles et soigner celles qui étaient malades. Le 16 octobre 1902,
épuisée, on lui conseilla de se reposer chez les Bénédictines de Subiaco à
Rome.
Le 15 novembre, elle eut une péritonite et elle mourut le 21 novembre 1902 à
soixante ans, entourée et apaisée...
Son appel eut lieu lors d' un voyage mondain, toute sa vie elle parcourut des
kilomètres pour établir sa nouvelle famille religieuse.
Elle fut béatifiée en 1989.
La Congrégation, qui a réformé ses Constitutions en 1993 d' après les
orientations du dernier Concile, compte aujourd' hui près de 1800 membres dans
150 maisons. Elles sont 22 Soeurs en France. La Congrégation s' est ouverte à
l' assistance médicale et sociale, en plus de son charisme propre de soutien de
la famille.
Link ( in English, in italiano, en polonais ) : http://www.nazarethfamily.org/nazareth/home
SOURCE : http://ut-pupillam-oculi.over-blog.com/article-13981998.html
Blessed Maria
Franciszka Siedliska
Also
known as
Frances Siedliska
Franciszka Siedliska
Mother Mary of Jesus the
Good Shepherd
Profile
Eldest daughter of Adolf
Adam Siedliski and Cecilia Marianna Morawska, wealthy and aristocratic
landowners in the part of Poland which
was occupied by Russia.
In her late teens, Franciszka felt the call to religious life, which was
against her family wishes as they were very indifferent Catholics;
her father said he would rather see her dead then lost to the cloister. Founded
the Sisters of the Holy Family of Nazareth on 1
May 1884,
taking the name Sister Mary of Jesus the Good Shepherd.
Born
12
November 1842 in
Roszkowa Wola Castle, Rzeczyca, Poland
21
November 1902 in Rome, Italy of
peritonitis
29
April 1980 by Pope John
Paul II (decree of heroic
virtues)
23
April 1989 by Pope John
Paul II
Additional
Information
other
sites in english
Sisters of the Holy Family of
Nazareth
images
sitios
en español
Martirologio Romano, 2001 edición
fonti
in italiano
nettsteder
i norsk
MLA
Citation
“Blessed Maria Franciszka
Siedliska“. CatholicSaints.Info. 10 July 2021. Web. 20 November 2022.
<http://catholicsaints.info/blessed-maria-franciszka-siedliska/>
SOURCE : http://catholicsaints.info/blessed-maria-franciszka-siedliska/
Frances Siedliska,
1842-1902
Foundress
Blessed Mary of Jesus the
Good Shepherd
The Foundress of the
Sisters of the Holy Family of Nazareth is Blessed Mary of Jesus the Good
Shepherd, Frances Siedliska, who started the Congregation in Rome, Italy in
1875. Though born into a family of privilege and wealth in mid 19th century
Poland, Frances hungered for a deep spiritual life that expressed itself in the
radical commitment of vowed religious life.
As she traveled through
Europe seeking cures for her physical ailments, she eventually recognized and
accepted God’s invitation to found a new congregation, and traveled to Rome in
1873, to seek the blessing of Pope Pius IX. Frances established her first
community in Rome to emphasize her commitment to the universal Church. Strong
was her desire to bring the love of Christ to any and all, she transcended
ethnic boundaries, welcoming women of many nationalities into the Congregation,
and serving God’s People in many different countries.
Our charism, as expressed
by our Foundress, is born of a deep contemplation of the Trinity and its human
manifestation, the Holy Family of Nazareth. Like Mary and Joseph, faithfully
living their daily lives in the presence of the Word made Flesh, our Foundress
understood that simple ordinary life, lived in love, can be a profound
encounter with God.
Rooted in Christ, in
cooperation with the Church, our Congregation strives, in the diversity of its
ministries, to build communities of love and hope. We recognize the family as
the place where values are nurtured and persons are formed, and in the spirit of
Frances Siedliska, we work throughout the world to embrace the needs of the
human family as our own.
Frances took the
religious name of Mary of Jesus the Good Shepherd. She was beatified in Rome on
April 23, 1989 and at this time, just under 1100 Sisters in fourteen countries
live with her animating spirit as their inspiration and motivation.
SOURCE : https://www.nazarethfamily.org/?page_id=1164
Franciszka
Siedliska malował Zbigniew Kotyłło
Beata Maria di Gesù
Buon Pastore (Francesca de Siedliska) Vergine e fondatrice
Roszkowa Wala, Polonia,
12 novembre 1842 – Roma, 21 novembre 1902
Nacque presso Varsavia in
Polonia il 12 novembre 1842. Attorno al 1860 prese piena coscienza della sua
vocazione alla vita religiosa. Una chiamata che non trovò il favore della
famiglia. Nonostante fosse di salute cagionevole dovette seguire i genitori in diverse
località europee. Nel 1873 padre Leandro Lendzian, sua guida spirituale, disse
a Francesca che scorgeva in lei la chiamata a fondare una famiglia religiosa.
Progetto al quale la giovane si mise subito a lavorare. Il 1° ottobre 1873, fu
ricevuta dal Papa che approvò l'idea della fondazione delle «Suore della Sacra
Famiglia di Nazareth», la cui casa madre fu stabilita a Roma. Il 1° maggio 1884
la fondatrice e le prime compagne fecero la professione religiosa; Francesca
prese il nome di suor Maria di Gesù Buon Pastore. Ebbe inizio così un'intensa
attività di evangelizzazione che portò la fondatrice anche in America,
Inghilterra, Francia, Polonia. Morì il 21 novembre 1902 morì. È stata
beatificata a Roma il 23 aprile 1989. (Avvenire)
Martirologio Romano: A
Roma, beata Maria di Gesù Buon Pastore (Francesca) de Siedliska, vergine, che,
partita dalla Polonia per motivi politici, fondò l’Istituto delle Suore della
Santa Famiglia di Nazareth per provvedere agli emigrati dalla sua patria.
A leggere la biografia della beata Maria di Gesù Buon Pastore, al secolo Francesca Siedliska, si resta meravigliati di fronte al gran numero di km percorsi in numerosi viaggi in tutta Europa e negli USA, che impegnarono buona parte della sua vita religiosa e usando i mezzi di trasporto, non certamente veloci e confortevoli di fine Ottocento.
Francesca Siedliska, nacque nel castello di Roszkowa Wala presso Varsavia in Polonia il 12 novembre 1842, primogenita dei coniugi Adolfo Siedliska e Cecilia di Morawska, discendenti da antica nobiltà polacca; la zona della Polonia ove abitavano, era allora sotto la protezione dello Zar di Russia e venti anni dopo nel 1863, fu incorporata nell’impero dello zar.
Crebbe con l’affetto dei genitori, preoccupati però più della sua salute non florida e della sua formazione culturale, che da quella di dargli una educazione religiosa.
In un ambiente imbevuto di indifferenza religiosa, propria della filosofia di quel tempo, Francesca cominciò a conoscere Dio attraverso un’istitutrice molto brava e colta, che le insegnò anche a pregare; ma la morte improvvisa di questa istitutrice, la privò del suo sostegno spirituale.
Successivamente una parente materna la preparò alla prima confessione; poi la madre si ammalò gravemente e Francesca angosciata, ebbe la forza d’implorare la Madonna per la sua guarigione, che avvenne di lì a poco.
Proprio in questo periodo, quando Francesca assisteva la madre ospitata a Varsavia dal nonno, incontrò nel novembre 1854 il padre cappuccino Leandro Lendzian di origine lituana e fra i due s’instaurò una intesa spirituale, che lei considerò il “momento della mia conversione; mi recai dal padre come una pagana, vuota di Dio e del Suo amore, tornai illuminata nell’amore”.
Poi con le tappe della Prima Comunione fatta il 1° maggio 1855; della dura Quaresima del 1860 vissuta da lei con profondo spirito ascetico; del drammatico confronto con il padre che voleva farla sposare e inserirla nell’ambiente dell’alta società, Francesca Siedliska prese sempre più coscienza della vocazione religiosa che man mano era maturata in lei.
Nel 1860 seguì i suoi genitori che dovettero recarsi in Svizzera, nel Tirolo, in Germania e in Francia; ma la salute forse anche per lo strapazzo dei viaggi, cominciò a declinare con preoccupazione, tanto da far temere una tubercolosi, male che imperversava in quell’epoca.
Nell’autunno del 1860 la madre l’accompagnò per cure a Merano, poi in Svizzera e infine a Cannes in Francia, dove nel 1868 anche il padre le raggiunse per fuggire l’insurrezione polacca; l’incontro della famiglia con il resurrezionista Hube, portò alla conversione del padre Adolfo.
Seguì un periodo di pace per la famiglia, proseguito anche dopo il ritorno in Polonia nel 1865 e fino alla morte del padre nel 1870.
Sempre con la guida spirituale di padre Leandro Lendzian, Francesca coltivò la sua aspirazione a consacrarsi interamente a Dio, ostacolata però dalla malferma salute.
Il 12 aprile 1873, aveva 31 anni, padre Leandro le disse chiaramente che era volontà di Dio, che iniziasse la fondazione di una nuova famiglia religiosa.
Sebbene stupita della richiesta, non oppose resistenze e cominciò l’opera suggeritole; a lei si unirono in un primo momento la madre, colpita da tempo dalla spiritualità della figlia e da due anziane terziarie francescane appartenute ad una estinta comunità di Lublino.
La nuova comunità doveva essere dedita alla adorazione del Ss. Sacramento, all’imitazione della vita di Maria Vergine a Nazareth, all’educazione catechistica dei fanciulli; a causa dell’opposizione del Governo russo, non si poteva aprire nella Polonia di allora la Casa-madre, allora Francesca Siedliska partì per Roma a sottoporre il programma della nuova Congregazione al papa Pio IX.
Il 1° ottobre 1873, fu ricevuta dal Pontefice che approvò l’idea della fondazione delle “Suore della Sacra Famiglia di Nazareth”; a questo punto ritornata in Polonia, si ripropose la scelta di un luogo dove stabilirsi; andò in Francia a Lourdes, ma poi decise di fondare il suo Nazareth a Roma e nel 1874 vi ritornò, ed ebbe come consigliere il Generale dei Resurrezionisti padre Semenko.
Acquistò una piccola casa in via Merulana dove si stabilì, in seguito la Casa-madre fu fissata definitivamente in via Macchiavelli.
L’ideale ascetico della fondazione maturò a Loreto nel 1875, cioè imitare la vita nascosta e tutte le virtù della Sacra Famiglia di Nazareth; il periodo dal 1873 al 1876 fu detto “la primavera della Congregazione”, la prima domenica di Avvento del 1875, ebbe luogo la fondazione del nuovo Istituto, con le prime novizie arrivate dalla Polonia, le tre sorelle Wanda, Laura e Felicità Lubowidzki.
Nel 1881 fondò una nuova casa a Cracovia in Polonia; il 1° maggio 1884 la fondatrice e le prime compagne fecero la professione religiosa e in quest’occasione Francesca prese il nome di suor Maria di Gesù Buon Pastore.
Volendo estendere gli scopi della Congregazione anche alle famiglie polacche emigranti negli Stati Uniti, nel 1885, 1889 e 1896, vi si recò aprendo tre Case a Chicago e diffondendo le suore dappertutto; nel 1892 era a Parigi, dove aprì una Casa, nel 1895 fece lo stesso a Londra.
Intanto preparava le Costituzioni, in cui la Congregazione dichiarava, che suo fine principale era ricondurre le anime alla verità e di far conoscere ed amare la Chiesa di Gesù attraverso queste opere: istruzione religiosa dei catecumeni israeliti, protestanti e scismatici, ritiri spirituali per le signore, insegnamento della dottrina cristiana e della storia della Chiesa alle giovani, preparazione dei fanciulli alla Prima Comunione.
Le Costituzioni ritoccate e ampliate, furono definitivamente approvate dalla Santa Sede nel 1923, più di 20 anni dopo la morte della Fondatrice.
Madre Maria di Gesù Buon Pastore, continuò la sua opera amorevole verso le suore, specie quelle ammalate che curava e serviva personalmente; per confortare, spronare e consigliare le suore, intraprese altri viaggi in Inghilterra, Francia, Polonia.
Ma la sua forte fibra cominciò a cedere per le fatiche, i viaggi, le preoccupazioni e le tante malattie, tanto che acconsentì al consiglio dei medici e andò a trascorrere un periodo di riposo presso le Benedettine di Subiaco, tornando a Roma il 16 ottobre 1902.
Il 15 novembre fu colpita da peritonite acuta e il 21 novembre 1902 morì santamente, fra il compianto delle sue figlie, aveva 60 anni.
La sua tomba si trova nella Cappella della Casa Generalizia delle Suore della Sacra Famiglia di Nazareth in Roma.
Suor Maria di Gesù Buon Pastore Siedliska, è stata beatificata a Roma il 23 aprile 1989 da papa Giovanni Paolo II; la sua festa liturgica è il 21 novembre.
Autore: Antonio Borrelli
SOURCE : http://www.santiebeati.it/dettaglio/91897
Den salige Maria Fransiska Siedliska (1842-1902)
Minnedag: 21. november
Den salige Maria ble født
som Fransiska Anna Josefa Siedliska (pl: Franciszka Anna Józefa) den 12.
november 1842 på slottet Roszkowa Wola i Rawa Mazowiecka ved Warszawa i Polen. Hun
ble døpt den 20. november. Hun var den eldste av barna til Adolf Adam Siedliski
og Cecilia Marianna Morawska, datter av finansministeren Józef Morawski.
Familien var velstående og adelige jordeiere i den delen av Polen som var
okkupert av russerne.
Fra moren arvet Fransiska
den dårlige helsen som skulle følge henne hele livet, men hun hadde mange gaver
som kompenserte for dette. Hun var svært intelligent, men også følsom, og hun
hadde en spesiell varme som gjorde henne svært omgjengelig. Men hun hadde også
farens sterke temperament, noe som førte til stormfulle scener mellom dem da
hun vokste opp.
De liberalt sinnede
foreldrene gjorde lite for å gi Fransiska og den yngre broren Adam opplæring i
troen. I Polen hadde katolisismen den gangen generelt mer med patriotisme og
nasjonalisme å gjøre enn med spiritualitet og religiøs praksis. Foreldrene ga
imidlertid barna en god utdannelse på andre måter. Adam gikk på jesuittenes
kollegium i Metz, mens det ble ansatt fremragende lærere i hjemmet for
Fransiska.
Fransiska hadde sin
første religiøse opplevelse som niåring da hun i desperasjon ba foran et bilde
av Vår Frue av Czestochowa om at hennes mor, som da var svært syk, ikke måtte
dø. Men hennes formelle introduksjon til troen var gjennom kapusineren Leander
Lendzian, som opprinnelig kom fra Litauen. Hun møtte ham i besteforeldrenes hjem
i Warszawa, og han skulle komme til å spille en avgjørende rolle i hennes liv.
Han forberedte henne på hennes første kommunion og konfirmasjon i 1855, og
samme år tenkte hun for første gang på å vie sitt liv til Gud.
De neste få årene var
vanskelige. En stund fulgte hun farens planer om å introdusere henne for
samfunnet, men belastningene ved dette, fulgt av fiendskapen fra familien da
hun avslørte sin virkelige ambisjon, gjorde at både hun og moren ble alvorlig
syke. Faren ville gifte bort datteren standsmessig og ville heller se henne død
enn i kloster, men hans bekymring overvant hans sinne.
Mellom 1860 og 1865 var
Fransiska på kuropphold i utlandet, i Østerrike, Sveits (Einsiedeln), Bayern
(Reichenhall) og Frankrike. Faren fulgte i 1863 sin hustru og datter på en
rundreise som tok dem via Bayern, Frankrike og Sveits til Italia, og den
etterlot Fransiska svært beriket, både åndelig og intellektuelt. Mens de var i
Cannes, gikk han til slutt med sorg med på å la datteren følge sitt kall. I
1864 avla hun et privat kyskhetsløfte. Faren døde den 18. april 1870, og etter
det bodde hun sammen med moren på godset Odyary og i Warszawa. Begge var
medlemmer av fransiskanernes tredjeorden og førte et liv av bønn og
barmhjertige gjerninger.
Etter flere år, hvor hun
strevde etter selverkjennelse og selvbeherskelse under p. Leanders veiledning,
kom Fransiska til å forstå at hennes kall var å grunnlegge en ny religiøs
kongregasjon. I 1873 reiste hun til Roma, hvor hun ba den salige pave Pius IX (1846-78)
om å godkjenne kongregasjonen «Søstre av Den hellige Familie i Nasaret» (Congregatio
Sanctae Familiae a Nazareth – CSFN) (Zgromadzenie Sióstr Najswietszej
Rodziny z Nazaretu). Deres medlemmer skulle «ofre sine bønner, arbeid og hele
sitt liv for Kirken og Den hellige Far og imitere Den hellige Families skjulte
liv og dyder». Ordenen var helt fra begynnelsen åpen for andre nasjonaliteter
enn den polske og for neofytter (nyomvendte), og den var viet
Universalkirken og dens behov.
Paven ga sin godkjennelse
den 1. oktober 1873. Etter å ha eliminert andre muligheter, inkludert Polen,
bestemte hun at det første huset skulle etableres i Roma. Hun kjøpte en
passende eiendom i Via Machiavelli 18, og første søndag i advent i 1875 ble
kongregasjonen offisielt grunnlagt. De tre første medlemmene ble de tre polske
kjødelige søstrene Wanda, Laura og Felicitas Lubowidzki. Fransiska tok
ordensnavnet «Maria av Jesus, Den gode hyrde» (Maria od Pana Jezusa
Dobrego Pasterza).
Moder Maria begynte
straks å arbeide på regelen, som skulle bli endelig godkjent av den hellige
pave Pius X (1903-14)
den 2. august 1909. I sin opptatthet av å understreke åndens forrang fremfor bokstavene
var hun forut for sin tid. Hun insisterte på at sann nestekjærlighet ikke
pålegger eller begrenser, og det skulle ikke regelen heller. I et brev til p.
Antoni Lechert, som hun hadde konsultert da hun reiste i 1863 og som hjalp og
rådga henne i kongregasjonens første år, skrev hun: «I Nasaret skal det være
samvittighetsfrihet, Guds barns frihet, med hensyn til søstrenes psyke,
temperament og naturlige disposisjon».
I Roma begynte
kongregasjonen straks å ta seg av de forsømte og forlatte barna, gi religionsundervisning
til unge, forberede par for ekteskapet og organisere diskusjonsgrupper for unge
kvinner. Disse og lignende oppgaver ble ivaretatt av søstrene uansett hvor de
var. Fremfor alt viet de seg omsorgen for polakker i utlandet. Den 1. mai 1884
avla grunnleggersken og hennes første ledsagere løftene, og Fransiska tok
ordensnavnet «Maria av Jesus den Gode Hyrde».
Det første huset utenfor Roma ble etablert i Kraków i
1881, og i 1894 var det fire hus i Polen. Det første amerikanske
huset ble åpnet av Moder Maria i Chicago i 1885. I 1889/90 og 1896/97 besøkte
hun igjen USA. I 1891 klarte hun å overvinne bekymringen til erkebiskopen av
Paris, kardinal François Richard, som protesterte mot hennes mangel på midler,
og søstre ble sendt for å undervise døtrene av polske immigranter der.
Etterspørselen var så stor at en anmodning i 1893 fra erkebiskopen av
Westminster, kardinal Herbert Vaughan, om søstre til å arbeide blant polakkene
i London, ikke kunne etterkommes før i 1895, til tross for det påtrengende
behovet.
Maria Siedliskas mange
bekymringer og hyppige reiser til Frankrike, England og USA i tillegg til
hjemlandet Polen gjorde at hun til slutt var utslitt, spesielt siden hun alltid
hadde hatt dårlig helse. I juni 1902 søkte hun rekreasjon hos
benediktinerinnene i Subiaco etter råd fra sin veileder og rådgiver W. Van
Rossum, den senere kardinalprefekten for Kongregasjonen for Troens
utbredelse (Propaganda fide). Men hennes krefter var oppbrukt. Hun vendte
i oktober 1902 tilbake til Roma, hvor hun døde den 21. november 1902 i ordenens
generalat, bare 60 år gammel. Hun ble gravlagt på den romerske kirkegården
Campo Verano, men i 1953 ble hennes jordiske rester brakt til kapellet i Via
Machiavelli. I 1966 ble de brakt til kapellet i det nye generalatet i Via
Nazareth.
Søstrene følte at de
hadde mistet både en elskende mor og en fast og ærlig leder, men hun ble også
sørget over av de mange som var avhengig av henne eller hvis respekt hun hadde
vunnet. Ved hennes død hadde kongregasjonen 347 søstre i 28 hus, hvorav 19 i USA.
I dag har kongregasjonen syv provinser og to viseprovinser og rundt 2.500
søstre i 145 hus på alle kontinenter unntatt Afrika, det vil si over hele
Europa, i Israel, Australia, Filippinene, USA, Puerto Rico, Ukraina og
Hviterussland.
Den 29. april 1980 ble
hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»).
Den 1. september 1988 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet
fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.
Maria Siedliska ble saligkåret av paven den 23. april 1989 i Roma. Hennes
minnedag er dødsdagen 21. november. Elleve Nasaret-søstre fra
Nowogródek i det nordøstre Polen (nå i Hviterussland) som ble skutt av
nazistene den 1. august 1943, ble saligkåret den 5. mars 2000. De hadde tilbudt
seg som gisler for å redde andre dødsdømte, spesielt familiefedrene blant dem.
Kilder:
Attwater/Cumming, Butler (XI), Day, Holböck (3), Resch (B2), Index99,
Infocatho, Bautz, imagesofheaven.org - Kompilasjon og oversettelse:
p. Per Einar
Odden - Sist oppdatert: 2005-06-29 19:02
SOURCE : http://www.katolsk.no/biografier/historisk/msiedlis
Bł. Franciszka Siedliska
Franciszka Siedliska
urodziła się w Roszkowej Woli koło Rawy Mazowieckiej 12 listopada 1842 roku w
ziemiańskiej rodzinie Adolfa Siedliskiego i Cecylii z Morawskich. Otrzymała
wszechstronne wykształcenie domowe. Od 1854 roku kapucyn o. Leander Lendzian
przygotowywał ją do sakramentów I Komunii Świętej i Bierzmowania. Ten sam
kapłan pozostał jej kierownikiem duchownym do 1879 roku. Ze względu na słaby
stan zdrowia w 1860 roku wraz z rodzicami i bratem wyjechała z kraju i odbywała
kuracje w uzdrowiskach zagranicznych (Austria, Niemcy, Francja i Szwajcaria).
Wybuch Powstania Styczniowego uniemożliwił jej wcześniejszy powrót do Ojczyzny.
U schyłku pobytu zagranicą w 1864 roku w Cannes, uprzedzając ojca o swoim
zdecydowanym postanowieniu oddania się Bogu w życiu zakonnym i złożyła prywatny
ślub czystości. Po powrocie do kraju przebywała w rodzinnym majątku w Żdżarach
koło Rawy Mazowieckiej oraz w Warszawie. W tym okresie złożyła profesję jako
tercjarka franciszkańska. W 1873 roku spowiednik o. Leander Lendzian
potwierdził jej wieloletnie pragnienie życia zakonnego i ukazał szczególny
wymiar woli Bożej jako założycielki nowej rodziny zakonnej. W październiku 1873
roku Franciszka Siedliska udała się do Rzymu, gdzie otrzymała błogosławieństwo
Ojca Świętego Piusa IX na złożoną przez siebie prośbę o zgodę papieża na
założenie nowego zgromadzenia zakonnego.
Pierwsza wspólnota
Zgromadzenia Sióstr Najśw. Rodziny z Nazaretu powstała w Rzymie w 1875 roku.
Jej wzorem stało się życie ukryte Jezusa, Maryi i Św. Józefa w Nazarecie.
Franciszka Siedliska przyjęła w nowej rodzinie zakonnej imię – Maria od Pana
Jezusa Dobrego Pasterza i głównym celem tej wspólnoty uczyniła oddanie się
Kościołowi i Ojcu Świętemu, wynagrodzenie Bogu oraz życie miłości i ofiary
realizowane poprzez prowadzenie różnorodnych dzieł apostolskich. W pracach
organizacyjnych, szczególnie wokół pisania konstytucji zakonnych, a także w
rozwoju jej życia duchowego wspomagali ją początkowo zmartwychwstaniec o. Piotr
Semeneńko, ks. Antoni Lechert, a pod koniec życia redemptorysta – kard. Wilhelm
van Rossum i dominikanin bł. O. Jacek Cormier.
W 1881 roku przybyła z
pierwszą grupa sióstr na ziemie polskie i założyła dom zakonny w Krakowie,
gdzie siostry rozpoczęły nauczanie katechizmu i przygotowanie dzieci do
przyjęcia sakramentów, opiekę nad dziewczętami, prowadzenie rekolekcji i
udzielanie pomocy osobom pragnącym otrzymać chrzest lub złożyć wyznanie wiary w
Kościele katolickim. Kolejne domy zgromadzenia na ziemiach polskich
Założycielka tworzyła w latach 90. XIX wieku i do 1902 roku. Były to placówki w
Krakowie, we Lwowie, w Wadowicach i ostatnia za życia Franciszki Siedliskiej –
w Częstochowie. Siostry prowadziły bursy i internaty, szkoły oraz pracowały w
szpitalu. Rozszerzając pracę na kontynencie europejskim, w 1891 roku Franciszka
Siedliska odpowiedziała na prośbę polskich emigrantów w Paryżu i w stolicy
Francji założyła dom, w którym siostry podjęły się opieki i wychowania
dziewcząt, a następnie założyły szkołę. Otwierając placówkę w Londynie w 1895
roku dała początek Polskiej Misji Katolickiej w Anglii. W Londynie Założycielka
docierała z pomocą i opieką do najbardziej opuszczonych i chorych polskich i
litewskich emigrantów. Po kilku latach Nazaretanki tak w Paryżu, jak i w
Londynie objęły opieką i wychowaniem także dzieci innych narodowości.
Na przełomie 1884 i 1885
roku Franciszka Siedliska odpowiedziała na prośbę polskich kapłanów pracujących
wśród rodaków, którzy wyemigrowali do w Ameryki. W 1885 roku przybyła do
Chicago i utworzyła pierwsze domy na kontynencie amerykańskim. Siostry zajęły
się prowadzeniem szkół parafialnych i opieką nad chorymi i opuszczonymi
polskimi emigrantami. W kilka lat później nazaretanki założyły pierwszy, własny
szpital przeznaczony początkowo dla chorych polskich emigrantów w Chicago.
Zaczęły tworzyć szkoły różnego typu i sierocińce. Placówki te zakładały w
odpowiedzi na prośby miejscowych biskupów, którzy prosili o osiedlenie się
sióstr początkowo na terenach zamieszkałych przez polskich emigrantów. W miarę
rozwoju dzieł Franciszka Siedliska kierowała siostry z pomocą do
przedstawicieli innych narodowości tworzących Kościół katolicki na kontynencie
amerykańskim.
Matka Maria od Pana
Jezusa Dobrego Pasterza zmarła w Rzymie 21.XI.1902 roku. W chwili Jej śmierci
Zgromadzenie Sióstr Najśw. Rodziny z Nazaretu liczyło ok. 300 sióstr w 26
domach w Europie i na kontynencie amerykańskim. Nazaretanki pracowały wśród
ubogich i opuszczonych prowadząc szkoły, przedszkola, sierocińce, internaty i
szpitale.
Ideałem duchowym i
charyzmatem Franciszki Siedliskiej, który pozostawiła siostrom była praca nad
własnym uświęceniem i zadośćuczynienie za zniewagi wyrządzane Bogu i
Kościołowi, realizowane w miłości Boga i bliźniego wszędzie tam, gdzie trzeba
Boga ludziom przybliżać.
Jan Paweł II w Rzymie
zaliczył Franciszkę Siedliską w poczet Błogosławionych w dniu 23 kwietnia 1989
roku. W 1996 roku bł. Franciszka Siedliska została ogłoszona Patronką Polskiej
Misji Katolickiej w Anglii i Walii. Jak powiedział w homilii beatyfikacyjnej
jest dzisiaj apostołką godności ogniska rodzinnego.
SOURCE : https://www.nazaretanki.org/bl-franciszka-siedliska
Voir aussi : https://www.vatican.va/content/john-paul-ii/fr/speeches/2001/july/documents/hf_jp-ii_spe_20010706_suore-nazareth.pdf
