mercredi 1 juillet 2026

Saint CALAIS d'ANILLE, moine bénédictin, abbé et fondateur

 

Saint Calais

Moine de Micy-Saint Mesmin, près d'Orléans (+ 545)

A cette date le diocèse de Laval fête ce moine de Micy-Saint Mesmin, près d'Orléans, qui fonda, près du Mans, un monastère qui devint la ville de Saint-Calais-72120.

Au propre du diocèse de Laval: Saint Calais après un séjour à Micy, près d'Orléans, vint dans le Maine et fonda sur la rivière 'Anille' au sud-ouest du Mans, le monastère d'Anisole qui devait, par la suite, porter le nom de son fondateur.

Voir aussi  'Les ermites ont un grand rôle dans l'évangélisation des campagnes' histoire du diocèse du Mans.

Au pays manceau, au VIe siècle, saint Calais, abbé du monastère d'Anile, qui prit ensuite son nom.

Martyrologe romain

SOURCE : https://nominis.cef.fr/contenus/saint/7431/Saint-Calais.html

Découvrez Saint Calais et Saint Siviard, saints du diocèse de Laval

Par Église Catholique en Mayenne2 juillet 2024

La Mayenne, terre de tradition et de foi, a vu naître et grandir de nombreux saints dont les vies ont marqué l’histoire religieuse de la région. Parmi eux, Saint Calais et Saint Siviard dont nous faisons mémoire le 1er juillet. Leurs parcours, empreints de dévotion et de miracles, continuent d’inspirer les fidèles de la Mayenne et au-delà.

Saint Calais (Calaisius)

Vie et Mission

Saint Calais, aussi connu sous le nom de Saint Calaisius, est né au VIe siècle dans la région qui deviendra plus tard la Mayenne. Dès son plus jeune âge, il se sent appelé à une vie de dévotion et de prière. Cherchant la solitude et le recueillement, il se retire dans la forêt de Maine, près de ce qui est aujourd’hui le village de Saint-Calais-du-Désert.

Fondation du Monastère

La renommée de sa piété attire bientôt de nombreux disciples, et Saint Calais fonde un monastère dans cette forêt. Cet établissement devient rapidement un centre spirituel important, accueillant des moines et des pèlerins en quête de guidance spirituelle. Saint Calais est connu pour sa vie ascétique et ses miracles, notamment pour avoir guéri des malades et chassé les démons.

Légende et Vénération

Selon la légende, Saint Calais aurait dompté un ours qui terrorisait la région, démontrant ainsi son pouvoir et sa sainteté. Après sa mort, il est vénéré comme un saint, et son tombeau devient un lieu de pèlerinage. Aujourd’hui, le village de Saint-Calais-du-Désert perpétue sa mémoire, et son monastère, bien que largement en ruines, reste un symbole de sa dévotion.

Saint Siviard

Vie et Engagement

Saint Siviard, contemporain de Saint Calais, est également une figure marquante de la vie religieuse de la Mayenne au VIe siècle. Moine bénédictin, il est particulièrement connu pour sa sagesse et son dévouement à la règle de Saint Benoît. Il devient abbé du monastère de Saint-Calais après la mort de Saint Calais, continuant son œuvre et assurant la pérennité de la communauté monastique.

Contributions Spirituelles

Sous la direction de Saint Siviard, le monastère de Saint-Calais connaît une période de prospérité et de rayonnement spirituel. Saint Siviard est reconnu pour son enseignement rigoureux et sa capacité à guider les moines dans une vie de prière et de travail. Il est également réputé pour ses écrits spirituels, qui mettent l’accent sur l’importance de la vie monastique et la discipline religieuse.

Vénération et Héritage

Après sa mort, Saint Siviard est vénéré pour sa sainteté et son leadership spirituel. Son tombeau, situé près de celui de Saint Calais, devient également un lieu de pèlerinage. Les fidèles viennent prier pour obtenir des grâces et s’inspirer de son exemple de vie monastique exemplaire.

SOURCE : https://diocesedelaval.fr/decouvrez-saint-calais-et-saint-siviard-saints-du-diocese-de-laval/

Saint Calais

Époque : VIème s.

Pays : France

En Auvergne, en Normandie et dans la Sarthe, on garde le souvenir de st. Calais.
Au 6ème siècle, c'était un ermite itinérant, un grand voyageur : originaire de Riom dans le Puy-de-Dôme, il se rend dans le Perche. Calais vint ensuite fonder un monastère près du Mans. Un transfert de ses reliques est à l'origine de la cité sarthoise de Saint Calais.

Au début de ce mois, un dicton pour les vignerons : "Si juillet est beau, prépare tes tonneaux".
L'étymologie Calais, du latin "cala" bûche.

SOURCE : https://www.lejourduseigneur.com/saint/saint-calais

Saint Calais of Anisola

Also known as

Calais d’Anille

Calevisus…

Carilef…

Carileff…

Carilefus…

Carileph…

Carilephus…

Kalès…

Karilef…

Memorial

1 July

Profile

Grew up at the Menat monastery in Riom, France. Friend of Saint Avitus of PercheOrdained at Saint-Mesmin de Micy Abbey near Orleans, FranceHermit in the Maine-et-Loire region of France. His reputation for holiness attracted so many would-be students that he founded the Benedictine Anisola Abbey for them on land donated by King Childebert I. Carilefus served as its first abbot, and the town of Saint-CalaisFrance that grew up around the abbey is named for him.

Born

AuvergneFrance

Died

536 of natural causes

Canonized

Pre-Congregation

Patronage

in France

Blois

Saint-Calais

Representation

abbot with a barrel in his hand

abbot praying in solitude

man protecting a buffalo from hunters

man finding buried treasure (emblematic of the holy life found on the land given him by the king)

Additional Information

Lives of the Saints, by Father Alban Butler

books

Our Sunday Visitor’s Encyclopedia of Saints

Saints and Their Attributes, by Helen Roeder

other sites in english

Wikipedia

sites en français

Wikipedia

nettsteder i norsk

Den katolske kirke

MLA Citation

‘Saint Calais of Anisola‘. CatholicSaints.Info. 14 December 2023. Web. 30 June 2026. <https://catholicsaints.info/saint-calais-of-anisola/>

SOURCE : https://catholicsaints.info/saint-calais-of-anisola/

July 1

St. Calais, Abbot

 [In Latin Carilephus, first Abbot of Anille in Maine.]  HE was born in Auvergne, of a family equally virtuous and noble. He was yet a child when they sent him to the monastery of Menat in the diocess of Clermont, in order to be early principled in knowledge and piety. Here he became a religious, and practised all the prescriptions of the rule with the greatest fervour. After some time he quitted the monastery with St. Avi, and they both retired to the abbey of Micy near Orleans. The bishop of this city having destined them for holy orders, they withdrew themselves from the abbey, and advancing together as far as Perche, led by their fervour to the austerities of an eremitical life, they separated. St. Calais was followed by two persons, who by no means would consent to quit him, and with these he went to Maine, where he perfectly revived the rigorous discipline of the ancient eastern hermits. But as he was constantly visited by numbers who sought to live under his direction, he at length consented to receive them. King Childebert gave him land whereon to build a monastery, which was first called Anisole or Anille, from the river on which it was situated, 1 but it is now, as well as the little town built round it, called after this saint. The life of the holy founder was not only extraordinary for penance and prayer, but he excelled in the exact observance of his rules; insomuch that he constantly refused the visit of queen Ultrogotha, wife of Childebert, because one of the statutes forbade to enter the monastery. He died in 542, and his name is mentioned this day in the Roman Martyrology. A portion of his relics is kept in the abbey of St. Calais, but the greater part is in the chapel of the castle of Blois which also bears his name. See the life of St. Calais, written by Siviard, fifth abbot of Anille, with the notes of Mabillon, and the Bollandist, t. 1. Jul. p. 85, and Martenne Ampl. Coll. t. 1. præf. p. 4, &c

Note 1. It is nine leagues from Mans. Childebert in the charter says, that the land had been already given to the saint by Clovis his father. (Marten. Amp. Coll. tom. 1, p. 1. This is also attested by Nicolas, (Ep. ad Episc. Gall.) and is likewise insinuated by Siviard in his life of St. Calais. [back]

Rev. Alban Butler (1711–73). Volume VII: July. The Lives of the Saints. 1866.

SOURCE : https://www.bartleby.com/lit-hub/lives-of-the-saints/volume-vii-july/st-calais-abbot

San Carileffo Abate

Festa: 1 luglio

Delle tre Vitae di Carileffo pervenuteci, una è senza valore, mentre le altre due furono redatte nel sec. IX, in epoca, cioè, molto posteriore a quella in cui visse il santo. In un diploma di Clodoveo III del 693 si parla di un monastero costruito in onore del «pio Carilefus, confessore», e in un testo di Dagoberto III, databile tra il 712 e il 715, Carileffo è definito «beatissimo», mentre un altro diploma del 752 lo chiama santo. Secondo la tradizione leggendaria, Carileffo, monaco a Ménat, avrebbe poi lasciato l'Alvernia assieme a sant'Avito, si sarebbe recato nel Sologne e nel Perche e avrebbe infine fondato il monastero di Anille. In realtà, dalle scarse notizie certe che mettono Carileffo in relazione con questo monastero, si può ricavare che egli non ne fu il fondatore e neppure l'abate, dal momento che esso fu eretto in suo onore: forse il santo conduceva vita eremitica nei pressi del luogo ove sarebbe poi sorto il monastero. Al momento delle invasioni normanne i resti di Carileffo furono trasferiti a Blois e poi riportati a St-Calais nel 1663.

Martirologio Romano: Nel monastero di Saint-Calais nel territorio di Le Mans in Francia, san Carilelfo, abate.

La figura di San Carileffo (Areleffo; fr. Calais), venerato come abate nella regione francese del Maine, rimane avvolta in un alone di mistero e leggenda. Le informazioni certe sulla sua vita scarseggiano, lasciando spazio a diverse interpretazioni e narrazioni agiografiche. Nonostante ciò, la devozione verso questo santo eremita è sopravvissuta nei secoli, rendendolo una figura significativa nella storia del monachesimo francese.

Le principali fonti di conoscenza su San Carileffo sono tre Vitae, redatte nel IX secolo, un'epoca molto successiva alla sua morte. L'affidabilità di una di queste Vitae è stata messa in dubbio, mentre le altre due, pur offrendo informazioni preziose, risentono della distanza temporale dagli eventi narrati. Ulteriori testimonianze si trovano in diplomi reali del VII e VIII secolo, che attestano la venerazione verso Carileffo e la sua associazione al monastero di Anille (oggi Saint-Calais).

Secondo la tradizione, Carileffo sarebbe stato monaco a Menat, nell'Alvernia. Insieme a sant'Avito, avrebbe lasciato la sua regione natale per recarsi nel Sologne e nel Perche, infine stabilendosi presso il fiume Anille nella diocesi di Le Mans. Qui, attratto dalla vita eremitica, avrebbe condotto un'esistenza ascetica in solitudine. La fama della sua santità si diffuse rapidamente, attirando numerosi discepoli che desideravano seguire il suo esempio. In loro onore, Carileffo avrebbe fondato il monastero di Anille, divenendone l'abate e guidando la comunità con saggezza e compassione.

Tuttavia, ricerche storiche suggeriscono che Carileffo potrebbe non essere stato il fondatore del monastero, ma piuttosto un eremita venerato in loco, in onore del quale l'abbazia fu eretta. Questa ipotesi si basa sulle scarse prove che lo collegano direttamente alla fondazione del monastero.

La venerazione di San Carileffo si diffuse in Francia, in particolare nella regione del Maine. Le sue reliquie vennero conservate nel monastero di Anille fino alle invasioni normanne, quando furono trasferite a Blois per motivi di sicurezza. Nel 1663, i resti del santo furono riportati a Saint-Calais, dove sono tuttora custoditi e venerati.

Autore: Franco Dieghi

SOURCE : https://www.santiebeati.it/dettaglio/60120

Den hellige Carilefus av Anisole (d. ~536)

Minnedag:

1. juli

Den hellige Carilefus (Carileffus, Carilephus, Carileph, Carileff, Karilef, Karilep, Areleffus; fr: Calais, Kalès; lat: Calevisus) ble født en gang på 400-tallet i Auvergne i Gallia, en region i det sentrale Frankrike. Han kom fra en fornem familie, som tidlig sendte ham for å gå på skole i det lille klosteret Ménat nær Riom i bispedømmet Clermont i Auvergne. Her ble han en venn av den hellige Avitus av Perche, og sammen bestemte de seg for å vie seg til det religiøse liv. De mottok ordensdrakten i Ménat, men etter en tid flyttet de til klosteret Micy (Saint-Mesmin) nær Orléans, hvor de ble presteviet.

Imidlertid ønsket de å leve et mer avsondret liv, og derfor dro de til provinsen Perche. Der skiltes imidlertid deres veier. Carilefus dro sammen med to ledsagere til Maine, hvor de forsøkte å følge et regime basert på de egyptiske ørkenfedrenes rigorøse askese. Tradisjonen forteller at Carilefus’ berømmelse spredte seg, og etter hvert var det så mange personer som søkte hans veiledning, at han til slutt grunnla klosteret Saint-Martin for dem ved elven Anille i den tradisjonelle provinsen Maine og bispedømmet Le Mans (området er nå delt inn i departementene Sarthe og Mayenne). Klosteret ble senere kjent under navnet Anisole (Ansiola, Ansol) eller Anille etter elven det lå ved, men etter det tok klosteret Carilefus’ navn (Saint-Calais).

Sannsynligvis ble klostergrunnleggelsen i 511 foretatt med hjelp fra kong Kildebert I av Paris (511-58), i alle fall sto Carilefus under en spesiell beskyttelse fra merovingerne. Men han var svært streng i overholdelsen av sine regler, og det i en slik grad at han ubønnhørlig nektet å motta besøk fra dronning Ultrogotha, kong Kildeberts hustru, ettersom en av statuttene forbød kvinner å sette sin fot i klosteret.

Alt tyder imidlertid nå på at han verken var grunnlegger eller abbed av dette klosteret, men bodde som eneboer nær ved eller på stedet. Første gang klosteret nevnes i et dokument, er hos den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-94), som forteller at Merovech ble holdt i fangenskap der i 576 av sin far Kilperik. Et kongelig charter av 693 nevner et kloster grunnlagt til ære for Carilefus, «en hellig bekjenner».

Årstallet for Carilefus’ død er usikkert, men det var trolig rundt 540 – ifølge tradisjonen rundt 536 (Butler sier 542). Hans biografi ble skrevet av Siviard, den femte abbed av Anille. Et dokument fra mellom 712 og 715 kaller ham «salig», mens et litt senere dokument kaller ham «hellig». Under normannernes invasjoner ble hans relikvier rundt 760 flyttet i sikkerhet til Blois, og i 1663 ble deler av dem flyttet igjen til Saint-Calais, en liten by som hadde vokst opp rundt klosteret, og resten ble flyttet i 1789. Han æres som grunnlegger av klostervesenet i denne delen av Frankrike. Hans kult finnes hovedsakelig i Blois. Carilefus’ liv beskrives i tre legender, som ikke er eldre enn fra 800-tallet, samt en historisk like verdiløs mirakelfortelling.

Benediktinerne feirer ham den 4. juli, men hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 1. juli:

In monastério Annínsulæ in pago Gálliæ Cenomanénsi, sancti Cariléfi, abbátis.

I klosteret Anisole [nå Saint-Calais] på territoriet til Le Mans i Gallia [nå i Frankrike], den hellige Carilefus, abbed.

Byen Saint-Calais (72120) i departementet Sarthe i regionen Pays de la Loire bærer fortsatt hans navn. Det samme gjør havnebyen Calais i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas de Calais (fra 2016: regionen Nord-Pas-de-Calais-Picardie) ved den Den engelske kanal nord i Frankrike. Calais er den byen i Frankrike som ligger nærmest England, da avstanden over til Dover er bare 34 kilometer der.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VII), Benedictines, Bunson, MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, Butler 1866 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. juli 2005 - oppdatert: 10. januar 2016

SOURCE : https://www.katolsk.no/biografier/historisk/carilefu

Carilefus von Le Mans

auch: Carileffus, Calais, Areleffus

Gedenktag katholisch: 1. Juli

Name bedeutet: der leuchtende Kopf (griech.)

Priester, Einsiedler, Klostergründer und erster Abt in Saint-Calais

† um 590 in Saint-Calais bei Le Mans in Frankreich

Carilefus war zunächst Einsiedler; nachdem sich immer mehr Schüler um ihn gesammelt hatten, gründete er und leitete als erster Abt das Kloster Saint-Martin in Anisola - dem heute nach ihm benannten Saint-Calais. Wahrscheinlich ist, dass die Klostergründung nach 511 mit Hilfe von Childebert I. erfolgte, jedenfalls stand es unter besonderem Schutz der Merowinger.

Die erste urkundliche Erwähnung des Klosters stammt von Gregor von Tours, der berichtete, dass Merovech hier im Jahr 576 von seinem Vater Chilperich in Haft gehalten wurde. Carilefus' Leben beschreiben drei Legenden, die nicht vor dem 9. Jahrhundert entstanden, sowie einem ebenfalls historisch wertlosen Wunderbericht.

Um 760 wurden Carilefus' Gebeine nach Blois überführt, Teile wurden 1663, die Reste 1789 nach Saint-Calais zurück gebracht.

Stadlers Vollständiges Heiligenlexikon

Acta Sanctorum

 Seite zum Ausdruck optimiertUnser Reise-Blog:
 
Reisen zu den Orten, an denen die
Heiligen lebten und verehrt werden.


 Empfehlung an Freunde senden

 Artikel kommentieren / Fehler melden

 Fragen? - unsere FAQs antworten!

 Im Heiligenlexikon suchen

 Impressum - Datenschutzerklärung

Schauen Sie sich zufällige Biografien an:

Gertrud von Ortenberg
Eustolia Sopatra
Madefledis

Autor: Joachim Schäfer - zuletzt aktualisiert am 20.02.2025

Quellen:

• Lexikon für Theologie und Kirche, begr. von Michael Buchberger Hrsg. von Walter Kasper, 3., völlig neu bearb. Aufl., Bd. 2. Herder, Freiburg im Breisgau 1994

korrekt zitieren: Joachim Schäfer: Artikel Carilefus von Le Mans, aus dem Ökumenischen Heiligenlexikon - https://www.heiligenlexikon.de/BiographienC/Carilefus_von_Le-Mans.html, abgerufen am 30. 6. 2026

Die Deutsche Nationalbibliothek verzeichnet das Ökumenische Heiligenlexikon in der Deutschen Nationalbibliografie; detaillierte bibliografische Daten sind im Internet über https://d-nb.info/1175439177 und https://d-nb.info/969828497 abrufbar.

SOURCE : https://www.heiligenlexikon.de/BiographienC/Carilefus_von_Le-Mans.html

Carilefus

S. Carilefus, (1. Juli), frz. St-Calais, erster Abt von Anille (Anisola) in der Provinz Maine, stammte aus der Auvergne von vornehmen Eltern ab, und wurde von diesen schon frühzeitig in's Kloster Menat (im Bisthum Clermont) gethan, um in den Wissenschaften und in den Uebungen der Frömmigkeit erzogen zu werden. In demselben Kloster nahm er das Ordenskleid und war ein eifriger Beobachter der hl. Regel; allein nach einiger Zeit verließ er mit dem hl. Avitus dasselbe und ging mit diesem in's Kloster Micy bei Orleans, wo sie vom Bischofe zu Priestern geweiht wurden. Doch auch hier blieben sie nicht lange; denn, von dem Einsiedlerleben ganz eingenommen, verließen sie das Kloster Micy und begaben sich in die Provinz Perche, wo sie sich aber von einander trennten. Der hl. Carilesus reiste mit zwei Gefährten, die sich von ihm nicht trennen wollten, in das Gebiet Maine, wo er nach Art der alten Einsiedler in der Wüste lebte. Da ihm aber von Tag zu Tag eine Menge von Jüngern zuströmte, und er sie aufnehmen mußte, da ihm auch vom König Childebert ein Strich Landes geschenkt worden war, so erbaute er ein Kloster, das den Namen Ansol oder Anille bekam (von dem Flusse, an dessen Ufern es stand) und das später den Namen St. Carileph (St-Calais) führte, wie das Städtchen, das sich rings um dasselbe erhob. Carilesus starb um das Jahr 540 (nach Butler, 542) und ist sein Name auch in's Mart. Rom. aufgenommen. In der Abtei St-Calais bewahrte man einen Theil seiner Reliquien; die meisten aber befanden sich in der Schloßkapelle von Blois, die ebenfalls den Namen des Heiligen trug.

SOURCE : https://www.heiligenlexikon.de/Stadler/Carilefus.html

1 July – Saint Carilef : https://nihilsubsolenovum.com/2022/07/01/1-july-saint-carilef/

Cathedral LibraryCollections

The St Calais, or Carilef, Bible: May Treasure of the Month : https://durhamcathedral.wordpress.com/2018/05/18/may-treasure-of-the-month/