Saint
Pedro Calungsod
Catéchiste
martyr philippin (+ 1672)
Pedro Calungsod,
catéchiste martyr philippin, massacré avec Didace-Louis
de San Vitores en 1672, canonisé le 21 octobre 2012
Bien que jeune il connaissait bien la Foi chrétienne et en vivait, la
partageant avec les autres. Les missionnaires jésuites avaient des jeunes gens
qu'ils formaient et qui les accompagnaient pour les aider dans leur mission.
'le secret d'un bon catéchiste est de vivre ce qu'il enseigne'
Pedro Calungsod est né vers l'année 1654, dans l'archipel des Visayas aux
Philippines. Son amour pour le Christ l'a poussé à se former comme catéchiste
auprès des jésuites missionnaires qui y vivaient. En 1668, avec d'autres jeunes
catéchistes, il accompagna le Père Diego Luis de San Vitores aux Îles Mariannes
pour évangéliser le peuple Chamorro. La vie y était dure et les missionnaires
devaient faire face aux persécutions provoquées par des jalousies et des calomnies.
Pedro, cependant, faisait preuve d'une grande foi et charité et il continuait à
catéchiser ses nombreux convertis, témoignant du Christ par une vie
authentique, dédiée à l'Évangile. Son plus grand désir était de gagner des âmes
au Christ, ce qui renforça sa détermination d'accepter le martyre. Il mourut le
2 avril 1672. Des témoignages rapportent que Pedro aurait pu fuir pour sa
sécurité mais qu'il choisit de rester aux côtés du Père Diego. Le prêtre put
donner l'absolution à Pedro avant d'être lui-même tué. (News.va
- Messe et canonisation du 21 octobre 2012)
En anglais:
- Site qui lui est consacré - Pedro
Calungsod, sa vie
- de nombreux articles sur le site de la Conférence épiscopale des
Philippines, dont ‘Pedro Calungsod, Batang
Martir’
"En ce qui concerne
les catéchistes ... il convient de rappeler l'exigence d'accompagner la
transmission de la juste doctrine avec le témoignage personnel, avec
l'engagement ferme de vivre selon les mandats du Seigneur ... cet exemple de
vie est nécessaire afin que leur enseignement ne se réduise pas à une pure
transmission de connaissances théoriques sur les mystères de Dieu, mais
conduise à adopter un style de vie chrétien. Cela était déjà décisif du temps
de l'Eglise des premiers siècles, quand on examine à la fin si les catéchumènes
'ont correctement vécu leur catéchuménat, s'ils ont honoré les veuves, s'ils
ont visité les malades, s'ils ont accompli de bonnes œuvres'"
(Benoît
XVI aux évêques du Costa Rica)
SOURCE : https://nominis.cef.fr/contenus/saint/12792/Saint-Pedro-Calungsod.html
Pedro
Calungsod, 18 ans, deuxième saint des Philippines
Un jeune laïc, catéchiste
et martyr
16 FÉVRIER 2012REDACTIONÉCRITURE
SAINTE, THÉOLOGIE
ROME, jeudi 16 février
2012 (ZENIT.org)
– Pedro Calungsod (1654-1672), laïc, catéchiste, jeune martyr des
Philippines, béatifié par Jean-Paul II, fait partie des futurs saints
dont Benoît XVI va approuver la canonisation samedi prochain, 18 février.
Son « martyre »
ayant été reconnu, sa cause n’avait pas besoin d’un autre « miracle »
pour sa béatification. Pourtant une première guérison survenue après l’avoir
invoqué a été documenté : la guérison d’une femme affectée d’un cancer des
os. Elle a participé à sa béatification, le 5 mars 2000, place Saint-Pierre.
Mais il en fallait un
autre, survenu après sa béatification, pour ouvrir la voie à la canonisation.
Le « miracle » qui a permis cette décision a eu lieu en 2003 à
l’hôpital de Cebu City : une femme considérée comme décédée depuis deux
heures est revenue à la vie après l’invocation du jeune bienheureux martyr.
Sa vie a été un
déplacement continu, au service de l’Evangile. Il était originaire de Molo, un
quartier chinois de Lloilo City. Puis il partit pour Cebu, également au
centre de l’archipel, pour y annoncer l’Evangile. Il étudia ensuite chez les
jésuites de Loboc, sur l’île de Bohol. En 1668, il s’embarqua pour Guam, dans
l’archipel des Îles Marianne, pour rejoindre une des missions des jésuites
espagnols. Avec le bienheureux Diego San Vitores (1627–1672), ils
catéchisèrent les Chamorros.
Mais un marchand chinois,
appelé Choco, fit circuler la rumeur que l’eau du baptême était empoisonnée.
Or, un petit enfant qui avait été baptisé mourut, et on en rendit les
missionnaires responsables. Choco fut soutenu par les « hommes
médecins », les « macanjas », et par les « jeunes
hommes », les « urritaos » qui méprisaient les missionnaires.
Le 2 avril 1672, les
missionnaires se rendirent au village de Tumon, pour baptiser la petite-fille
du chef Mata’pang, qui refusa soudain. Mais ils passèrent outre, ayant reçu
l’autorisation de la mère de l’enfant.
Conduits par Mata’pang et
par le chef Hurao, des assassins donnèrent la chasse à Calungsod et San Vitores
le long de la plage et ils les firent prisonniers. Ils tuèrent ensuite le
jeune Pedro par l’épée et Diego avec un « bolo », un long couteau
traditionnel en forme de feuille, avant de mutiler leurs corps et de les
précipiter dans la mer.
Pedro Calungsod sera le
deuxième catholique des Philippines à être canonisé, après la canonisation de
saint Lorenzo Ruiz, en 1987.
Anita Bourdin
SOURCE : https://fr.zenit.org/articles/pedro-calungsod-18-ans-deuxieme-saint-des-philippines/
Also
known as
Peter Calungsod
Profile
Educated by
the Jesuits in
the Visayas, a section of the Philippines.
Pedro could read, write and speak Visayan, Spanish, and Chamorro, paint, draw, sing,
and worked as a carpenter. Teenage catechist who
worked with Spanish Jesuit missionaries to
the violent Chamarros in the Ladrones Islands (modern Marianas) in 1668.
Because he was a Christian on
a mission to catechize the
Chamorros, and Baptisms,
Calungsod was murdered by
two natives. He died trying
to defend Father Diego
Luis de San Vitores. Martyr.
Born
c.1654 in
Ginatilan, Cebu, Philippines
named for Saint Peter
the Apostle
hacked
to death with a catana on 2 April 1672 at
Tomhom, Guam
mutilated body thrown
into the sea
27 January 2000 by Pope John
Paul II (decree of martyrdom)
5 March 2000 by Pope John
Paul II at Vatican City
the investigation proved
the miraculous cure of
bone cancer through
Pedro’s intercession
21 October 2012 by Pope Benedict
XVI
Additional
Information
other
sites in english
images
video
webové
stránky v ceštine
webseiten
auf deutsch
sitios
en español
sites
en français
fonti
in italiano
Martirologio Romano, 2005 edition
nettsteder
i norsk
webové
stránky v slovenskom jazyku
Readings
Almighty God, by whose
gift Blessed Pedro the Martyr witnessed to the Gospel, even to the shedding of
his blood: grant, by his example and intercession, that we too may live for
You, boldly and steadfastly, confessing Your name through our Lord, Jesus
Christ, Your Son, who lives and reigns with You in the Holy
Spirit, one God, forever and ever. Amen. – Official Prayer for Pedro
Calungsod
Blessed Pedro
Calungsod, Young migrant, Student, Catechist, Missionary, Faithful friend,
Martyr, you inspire us by your fidelity in times of adversity, by your courage
in teaching the faith in the midst of hostility, and by your love in shedding
your blood for the sake of the Gospel. Make our troubles your own (here mention
your request), and intercede for us before the throne of Mercy and Grace so
that as we experience the help of heaven we may be encouraged to proclaim and
live the Gospel here on earth. Amen. – Novena for Blessed Pedro
Calungsod
Pedro Calungsod was born
around the year sixteen fifty-four, in the Visayas region of the Philippines.
His love for Christ inspired him to train as a catechist with the Jesuit
missionaries there. In sixteen sixty-eight, along with other young catechists,
he accompanied Father Diego Luís de San Vitores to the Marianas Islands in
order to evangelize the Chamorro people. Life there was hard and the
missionaries also faced persecution arising from envy and slander. Pedro,
however, displayed deep faith and charity and continued to catechize his many
converts, giving witness to Christ by a life of purity and dedication to the
Gospel. Uppermost was his desire to win souls for Christ, and this made him
resolute in accepting martyrdom. He died on the second of April, sixteen
seventy-two. Witnesses record that Pedro could have fled for safety but chose
to stay at Father Diego’s side. The priest was able to give Pedro absolution
before he himself was killed. May the example and courageous witness of Pedro
Calungsod inspire the dear people of the Philippines to announce the Kingdom
bravely and to win souls for God! – Pope Benedict
XVI‘s canonization homily
for Saint Pedro
MLA
Citation
“Saint Pedro
Calungsod“. CatholicSaints.Info. 16 March 2019. Web. 9 January 2022.
<https://catholicsaints.info/saint-pedro-calungsod/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/saint-pedro-calungsod/
Feast
of Saint Pedro Calungsod
Published April 1,
2017, 10:00 PM
The Church in the
Philippines rejoices today with the entire Christendom as it celebrates the
feast of the second Filipino saint and martyr, Saint Pedro Calungsod. The young
martyr saint was probably born in 1654 and historical records never mentioned
his exact place of origin and merely identified him as “Bisaya.” Very little is
known about him. He probably attended a Jesuit school where he learned the
doctrines of the Catholic Church as well as the Spanish language.
As a skilful sacristan
and catechist, the young Pedro was a companion of Father (now Blessed) Diego
Luis de San Vitores to the Marianas Islands (now Guam). Through their efforts,
many Chamorros received the sacraments, especially that of baptism and the Holy
Eucharist. A plot to kill Pedro and Father San Vitores began when a certain
Choco, who had gained influence over the Macanas of Marianas Island, circulated
false accusations that the missionaries were spreading poison through the
ritual of the pouring of water (i.e., baptism), and through the ritual of
Catholic Masses. Calungsod and Diego San Vitores were both murdered after
baptizing an infant and mother who had converted to the Roman Catholic faith.
On March 5, 2000, Pope
John Paul II beatified Pedro Calungsod at Saint Peter’s Square in Rome. He was
canonized on October 21, 2012, by Pope Benedict XVI in Rome, in celebration of
the Year of Faith. Saint Pedro Calungsod is now revered as patron of altar
servers, catechists, and young missionaries.
In the Philippines, Saint
Pedro Calungsod is depicted as a young man who is always ready to go forth on a
mission. The statue of him with one foot set forward gives us a hint of how he
truly lived his life – a life filled with enthusiasm and dynamism, a life that
is offered to God and neighbor. Such is the invitation of Saint Pedro Calungsod
to all Christians today and most especially to his fellow Filipinos. Saint
Pedro embodies the characteristics of a missionary disciple of Christ today. He
is followed with the joy of the gospel and with a never-ending fervor for the
proclamation of God’s kingdom.
As we all celebrate the
feast of our kababayan saint, let us follow in his footsteps by carrying with
us always that same joy and fervor for God’s Word. We may not be called to
become missionaries to other nations or to be a teacher of the faith in a
literal sense, but we all are all called to proclaim the message of God’s love
to others. The best and surest way to do this is by radiating the joy and
enthusiasm that Saint Pedro carried with him up to his very last breath.
SOURCE : https://news.mb.com.ph/2017/04/01/feast-of-saint-pedro-calungsod/
San
Pedro Calungsod Quasi-Parish Church (Southville 3, NBP, Muntinlupa City) Ina ng
Awa Parish Church (New Bilibid Prison Reservation, Muntinlupa City) Roman Catholic Diocese of
Parañaque Barangays Poblacion
BIOGRAPHY
OF BLESSED PEDRO CALUNGSOD
WEDNESDAY, FEBRUARY 15,
2012
PEDRO CALUNGSOD was young
native of the Visayas Region in the Philippines. Little is known about his
life. Based on accounts, Pedro was taught as a lay catechist in a Jesuit minor
seminary in Loboc, Bohol. For young recruits like him, the training consisted
of learning the Catechism, Spanish, and Latin. They would be later sent with
the priests to the countryside to perform daily religious functions as altar
boys or catechists. Some of them were even sent to mission centers overseas to
accompany the Jesuits in their arduous task of proclaiming the Good News and
establishing the Catholic faith in foreign lands. And that was the case of
Pedro Calungsod.
On June 18, 1668, the
zealous Jesuit superior Padre Diego Luís de San Vitores, answering a
"special call," began a new mission composed of 17 young laymen and
priests to theLadrones islands. Pedro was one of the boy catechists who
went with them in the Western Pacific to evangelize the native chamorros.
From
Hospitality to Hostility
Life in the Ladrones was
hard. The provisions for the mission like food and other needs did not arrive
regularly; the jungles were too thick to cross; the cliffs were very stiff to
climb; and the islands were frequently visited by devastating typhoons. Despite
all these, the missionaries persevered, and the mission was blessed with many
conversions. The missionaries reached out to the backward poblaciones (towns)
and baptized over 13,000 natives. Capillas (chapels) began to rise at
various sites as Catholic instruction became extensive. A school and church
were even built and dedicated to St. Ignatius of Loyola in the city of Agadna
in the northeast. Subsequently, the islands were renamed “Marianas” by the
missionaries in honor of the Blessed Virgin Mary and of the Queen-Regent of
Spain, María Ana, who was the benefactress of that mission.
The hospitality of the
natives however soon turned to hostility as the missionaries started to change
the traditional practices of the chamorros, which were incompatible with
Christianity. The missionaries objected their ancestral worship. The chamorros dug
up the skulls of their dead relatives and kept them as miraculous talismans.
These were enshrined in special houses guarded by native shamans called macanjas.
The chamorrosprayed to their ancestral spirits and asked them for good
luck, good harvest and victory in battle.
They also objected to the
practice of young men called urritaos of consorting with young
unmarried women in public houses without the benefit of the sacrament of
matrimony because they considered this as a form of institutionalized prostitution.
They also displeased the
upper caste chamorros called matuas who demanded that the
blessings of Christianity be limited to members of this group. The inferior
castes should not be given the privilege of becoming Christians.
Poisoned
Water?
An influential Chinese
named Choco who earlier came from a sunken wreck became envious of
the prestige that the missionaries were gaining among the chamorros. He
started to spread the talk that the baptismal water of the missionaries was
poisonous. And since some sickly chamorro infants who were baptized
died by coincidence, many believed the calumniator and eventually apostatized.
The evil campaign of Choco was readily supported by the matuas, macanjas and
the urritaos who, along with the apostates, began persecuting the
missionaries.
The
Martyrdom of Pedro Calungsod
The most unforgettable
assault happened on 2 April 1672, the Saturday just before the Passion Sunday
of that year. At around seven o’clock in the morning, Pedro—by then, about 17
years old—and the superior of the mission, Padre Diego, came to the village of
Tomhom, in the Island of Guam. There, they were told that a baby girl was
recently born in the village, so they went to ask the child’s father,
named Matapang, to bring out the infant for baptism. Matapang was
a Christian and a friend of the missionaries, but having apostatized, he
angrily refused to have his baby baptized.
To give Matapang some
time to cool down, Padre Diego and Pedro gathered the children and some adults
of the village at the nearby shore and started chanting with them the truths of
the Catholic Faith. They invited Matapang to join them, but the
apostate shouted back that he was angry with God and was already fed up with
Christian teachings.
Determined to kill the missionaries, Matapang went
away and tried to enlist in his cause another villager, named Hirao, who
was not a Christian. At first, Hirao refused, mindful of the kindness
of the missionaries towards the natives; but when Matapang branded
him a coward, he got insulted and so, he consented. Meanwhile, during that
brief absence ofMatapang from his hut, Padre Diego and Pedro took the
chance of baptizing the infant, with the consent of the Christian mother.
When Matapang learned
of the baptism, he became even more furious. He violently hurled spears first
at Pedro. The lad skirted the darting spears with remarkable dexterity. The
witnesses said that Pedro had all the chances to escape because he was very
agile, but he did not want to leave Padre Diego alone. Those who knew Pedro
personally believed that he would have defeated his fierce aggressors and would
have freed both himself and Padre Diego if only he had some weapons because he
was a very valiant boy; but Padre Diego never allowed his companions to carry arms.
Finally, Pedro got hit by a spear at the chest and he fell to the ground. Hirao immediately
charged towards him and finished him off with a blow of a cutlass on the head.
Padre Diego gave Pedro the sacramental absolution. After that, the assassins also
killed Padre Diego.
Matapang took the
crucifix of Padre Diego and pounded it with a stone while blaspheming God.
Then, both assassins denuded the bodies of Pedro and Padre Diego, dragged them
to the edge of the shore, tied large stones to their feet, brought them to sea
and threw them into the deep. The remains of the martyrs were never to be
found.
When the companion
missionaries of Pedro learned of his death, they exclaimed, “Fortunate youth!
How well rewarded his four years of persevering service to God in the difficult
mission are: he has become the precursor of our superior, Padre Diego, in
Heaven!” They remembered Pedro to be a boy with very good disposition, a
virtuous catechist, a faithful assistant, and a good Catholic whose
perseverance in the faith even to the point of martyrdom proved him to be a
good soldier of Christ (cf. 2 Tim 2:3).
The
Beatification
Padre Diego Luís de San
Vitores was beatified in 1985. It was his beatification that brought the memory
of Pedro Calungsod to our day. On 5 March 2000, Pope John Paul II beatified
Pedro Calungsod at Saint Peter's Square in Rome. Here’s an excerpt from the
homily of Blessed Pope John Paul II during the Beatification Rites of Blessed
Pedro Calungsod and 43 others:
"If anyone declares
himself for me in the presence of men, I will declare myself for him in the
presence of my Father in heaven" (Mt 10: 32). From his childhood, Pedro
Calungsod declared himself unwaveringly for Christ and responded generously to
his call. Young people today can draw encouragement and strength from the
example of Pedro, whose love of Jesus inspired him to devote his teenage years
to teaching the faith as a lay catechist.
Leaving family and
friends behind, Pedro willingly accepted the challenge put to him by Fr Diego
de San Vitores to join him on the mission to thechamorros. In a spirit of
faith, marked by strong Eucharistic and Marian devotion, Pedro undertook the
demanding work asked of him and bravely faced the many obstacles and
difficulties he met. In the face of imminent danger, Pedro would not forsake
Fr. Diego, but as a "good soldier of Christ" preferred to die at the
missionary's side. Today Bl. Pedro Calungsod intercedes for the young, in
particular those of his native Philippines, and he challenges them. Young
friends, do not hesitate to follow the example of Pedro, who "pleased God
and was loved by him" (Wis 4: 10) and who, having come to perfection in so
short a time, lived a full life (cf. ibid., v. 13).
The
Canonization
In 2008, Most Rev.
Ricardo Cardinal Vidal expressed hope that Blessed Pedro Calungsod would soon
be canonized. A beatified person can be proclaimed a saint only after miracles
attributed to him (or her) are authenticated. Several people have sought
his intercession and attested to the miracles that he manifested: the cure of a
young man who was inflicted with bone cancer and the salvation of a kidnap
victim among others. All of these happened through Blessed Pedro
Calungsod's intercession.
On March 24, 2011, the
Vatican consultor physicians declared that a supernatural healing has occurred.
On July 2, the Vatican consultor theologians authenticated that the
supernatural healing was due to the intercession of Calungsod. Then, on October
11, the Vatican consultor cardinals, archbishops and bishops unanimously
affirmed what the physicians and theologians declared could point to an
authentic major miracle and that it is opportune to declare Calungsod a saint.
On Dec. 19, 2011, Pope
Benedict XVI received in audience Angelo Cardinal Amato, the Prefect of the
Congregation for the Causes of Saints, and authorized the promulgation of the
Decree concerning a miracle of Calungsod. The Pope has finally approved the
canonization of Blessed Pedro Calungsod and six others for sainthood. This act
fulfills the requirements for canonization.
On 18 February 2012, Pope
Benedict XVI declared that Calungsod will be canonized on 21 October 2012.
Prayer
for the Canonization of Blessed Pedro Calungsod
O God, through the
intercession of the Blessed Virgin Mary, graciously grant the canonization of
Blessed Pedro Calungsod, if it be for the greater glory of your Name and for
the good our souls. AMEN.
Our Father... Hail
Mary... Glory be.
O Dios, pinaagi sa
pangama sa Mahal nga Birhen Maria, mapuangurong itugot ang Kanonisasyon ni
Beato Pedro Calungsod, kung ugaling kini alang sa labaw'ng kahimayaan sa Imong
Ngalan ug alang sa kaayohan sa among mga kalag. AMEN.
Amahan Namo.... Maghimaya
ka Maria... Himaya sa Amahan....
Epilogue
Though Pedro Calungsod
has not been officially recognized yet as a saint, we know that he is already
enjoying the beatific vision in God's eternal kingdom. That alone, is more than
enough for us to make him a model. Like Blessed Pedro Calungsod, may we remain
steadfast in our faith, fervent in our hope and selfless in love.
As Blessed Pedro
Calungsod approaches to sainthood, Cebu Archbishop Jose Palma hopes this good
news will encourage the people to live a life of holiness: “May this make the
people aware of the call of the lay faithful to holiness… We are all called to
a life of union with God and a life of mission.”
Blessed Pedro will soon
be canonized and will henceforth be invoked as Saint Pedro Calungsod. This is
our goal because all of us are called to be saints.
San Pedro Calungsod, pray
for us!
Sources:
http://pedrocalungsod.page.tl/Biography.htm
Augusto V. de Vian, “The
Pampangos in the Mariana Mission 1668-1684” in Micronesian, Journal of the Humanities and Social Science, dry
season issue, June 2005, vol. 4, no.1.
Emy Loriega, “Blessed
Pedro Calungsod”, in The Pacific Voice
Homily of Pope John Paul
II, Beatification of 44 Servants of God, Sunday, 5 March 2000
Jessica Ann R. Pareja, The Freeman, December 21, 2011
Louie Jon A.
Sanchez, The Varsitarian, October
20, 1999, Vol. LXXI No. 6
The Archdiocese of Manila
, Pedro Calungsod, Young Visayan
Proto-Martyr, Manila, 2000.
The Hagiography Circle:
1672, no. 2: "Pedro Calungsod". Cite: born: ca. 1654 in Ginatilan,
Cebu, Philippines.
SOURCE : http://prieststuff.blogspot.ca/2012/02/biography-of-blessed-pedro-calungsod.html
Calamba
City San Pedro Calunsod Parish Church (La Mesa, Calamba City) Chipeco Avenue
Extension Barangays Real,
Calamba Real
San
Pietro Calungsod Catechista filippino, martire
Ginatilan,
Filippine, 1654 - Guam, Isole Marianne, 2 aprile 1672
Martirologio
Romano: Nel villaggio di Tomhom nell’isola di Guam in Oceania, beati martiri
Diego Luigi de San Vitores, sacerdote della Compagnia di Gesù, e Pietro
Calungsod, catechista, uccisi crudelmente in odio alla fede cristiana e
precipitati in mare da alcuni apostati e da alcuni indigeni seguaci di
superstizioni pagane.
Anche con una “bufala” si
può condannare a morte qualcuno: succede oggi, come succedeva più di tre secoli
fa e sicuramente anche prima. Ma la “bufala” in questione è di quelle ghiotte,
da moderno scoop giornalistico: l’acqua utilizzata dai missionari per battezzare
i bambini è avvelenata, per questo molti muoiono subito dopo il battesimo. E
perché la panzana assuma i contorni del credibile si citano avvenimenti,
particolari e nomi, trascurando ovviamente di precisare che quei decessi sono
sì avvenuti realmente, ma si riferiscono tutti a bambini battezzati in punto di
morte:ovviamente quelle poche gocce versate sulla fronte hanno dischiuso loro
le porte del Cielo, ma non li hanno guariti in modo miracoloso. La
vicenda risale al 1672, nelle isole Marianne, ed ha come protagonisti da un
lato alcuni missionari gesuiti che stanno mietendo successi tra la popolazione
e, dall’altro, alcuni guaritori locali, invidiosi della popolarità che “gli
stranieri” hanno saputo conquistarsi. L’invidia è sempre cattiva consigliera e
questa volta sfocia addirittura nel sangue. A farne le spese il superiore della
missione, Padre Diego Luis de San Vitores e un giovane catechista laico, Pedro
Calungsod. La strategia dei gesuiti in quelle missioni aveva portato a
coinvolgere nell’evangelizzazione alcuni giovani locali: conoscevano la lingua,
potevano essere ben visti dalla popolazione. Se adeguatamente formati,
diventavano un valido aiuto nella catechesi degli adulti. Per questo li
accoglievano, soprattutto giovanissimi, in appositi edifici, dove li
istruivano, li formavano e li preparavano all’evangelizzazione. Pedro
entra giovanissimo, forse ad appena 14 anni, in questo “collegio” e dopo un
paio d’anni è pronto ad affiancare i missionari. Il 2 aprile 1672, insieme
a Padre Diego, entra nel villaggio di Tomhom, dove la calunnia sui missionari,
assassini dei bambini per via dell’acqua battesimale avvelenata, ha davvero
avvelenato il clima. I due chiedono ad un tal Matapang di battezzare la sua
bambina appena nata, ma questi che, da buon cristiano si è trasformato in
nemico dei missionari, bestemmiando e imprecando rifiuta con decisione. Non
solo: cerca un complice nel villaggio per uccidere i due, che intanto hanno
radunato la popolazione del villaggio sulla spiaggia ed hanno iniziato la
catechesi. Riescono addirittura a convincere la mamma a battezzare la bimba in
gran segreto, ma quando Matapang lo viene a sapere scoppia il finimondo.
Insieme al complice si scaglia dapprima contro Pedro, che agile e forte com’è
riesce ad evitare i colpi di lancia e le frecce. Non ci sono dubbi: avrebbe
potuto difendersi o fuggire, ma preferisce restare, anche per non lasciare solo
Padre Diego. Viene così colpito in pieno petto e finito a colpi di
scimitarra. Prima di subire la stessa sorte, Padre Diego riesce a dargli
l’ultima assoluzione. Poi i loro corpi, spogliati e sfregiati, vengono gettati
in mare. da dove non saranno più recuperati. La beatificazione di Padre Diego
nel 1985 ha portato a riscoprire la figura del catechista Pedro, che Giovanni
Paolo II° ha beatificato il 27 gennaio 2000, proponendo il filippino
diciassettenne come esempio di coraggio, di fede e di impegno missionario. In
quanto martire, il giovane Diego non aveva bisogno di un miracolo per essere
beatificato, anche se la postulazione aveva documentato l’inspiegabile
guarigione per sua intercessione di una donna affetta da cancro alle
ossa. Nel 2003, poi, nell’ospedale di Cebu City (nelle Filippine), una donna
deceduta da due ore è tornata in vita dopo che su di lei era stata invocata l’intercessione
del giovane martire. È stata questa “risurrezione”, ritenuta miracolosa dopo un
attento esame medico, ad aprire a Pedro Calungsod le porte della canonizzazione
che il Papa celebrerà in San Pietro il prossimo 21 ottobre. Il giovane
missionario laico diventerà così il secondo santo delle filippine ; alla sua
intercessione la Chiesa affida la “nuova evangelizzazione”, di cui egli fu
precursore già 340 anni fa e sicuramente la sua canonizzazione sarà motivo di
gioia anche per la numerosa comunità filippina che risiede tra noi.
Autore: Gianpiero Pettiti
Fu uno dei giovani
catechisti, che accompagnarono i missionari gesuiti spagnoli, che partendo
dalle Isole Filippine, sbarcarono alle Isole Ladroni, successivamente chiamate
Marianne, situate nell’Oceano Pacifico Occidentale, dipendenza della Spagna,
fin dalla loro scoperta nel 1521 da parte di Fernando Magellano.
Pedro Calungsod Bissaya,
originario della regione di Visayas nelle Filippine, era nato nel 1654 a
Ginatilan (o Naga di Cebu) e fin da ragazzo frequentò la missione dei Gesuiti,
divenendo poi catechista.
La vita nelle Isole
Ladroni, come le chiamò Magellano, era veramente difficile, giungla troppo
fitta, scogliere ripide, con frequenti e devastanti tifoni, approvvigionamenti per
la missione non regolari; nonostante ciò la perseveranza dei missionari fu
premiata con numerose conversioni.
Però un guaritore cinese,
invidioso del loro successo, prese a spargere la voce fra gli indigeni, che
l’acqua del battesimo fosse avvelenata, per cui alcuni bambini erano morti; per
la verità questi bambini erano stati battezzati già gravemente ammalati e poi
erano deceduti; ma questo bastò e molti gli credettero, rinnegando la fede
cristiana e presero a perseguitare i missionari appoggiati da alcuni indigeni
superstiziosi e di non retta condotta.
Il 2 aprile 1672
all’alba, il superiore della missione, il beato gesuita Diego Luis de San
Vitores e il giovane catechista di 17 anni Pedro Calungsod, giunsero al
villaggio di Tomhom nell’isola di Guam; lì seppero che era nata una bambina,
figlia di Matapang, che un tempo era stato cristiano e amico dei missionari, ma
che poi convinto dal guaritore cinese Choco, era diventato contrario.
Matapang rifiutò di
battezzare la figlia, i missionari sicuri di poterlo convincere, radunarono i
bambini e gli adulti del villaggio per pregare e cantare insieme e per parlare
delle verità cristiane, invitandolo ad unirsi a loro, ma l’uomo rifiutò, gridando
ed imprecando contro Dio ed i loro insegnamenti.
Sempre più in preda
all’odio si recò al villaggio per avere un appoggio per ucciderli, rivolgendosi
ad un certo Hirao, il quale memore della bontà dei missionari in un primo
momento rifiutò; nel frattempo padre Diego con il consenso della madre battezzò
la bambina, quando Matapang apprese la notizia, prese a scagliare furiosamente
numerose frecce contro Pietro.
Il giovane catechista
molto agile, riuscì in un primo momento a schivarle, poteva scappare del tutto,
ma per non lasciare solo padre Diego, non lo fece, ne si difese perché
disarmato, come era regola per i catechisti; alla fine fu raggiunto da una
freccia al petto cadendo stramazzato, padre Diego accorse e gli diede
l’assoluzione.
Sopraggiunse Hirao che lo
finì con un colpo alla testa, stessa sorte toccò a padre Diego Luis de San
Vitores, ucciso con una lancia; i due cadaveri spogliati dalle loro poche cose,
vennero portati al largo su una barca e gettati nell’Oceano.
Il 6 ottobre 1985 padre
Diego venne beatificato da papa Giovanni Paolo II; il 27 gennaio 2000 è stato
riconosciuto il martirio del giovane catechista filippino Pedro Calungsod, il
quale è stato beatificato dallo stesso pontefice il 5 marzo 2000. Primi martiri
e apostoli delle Isole Marianne.
Autore: Antonio
Borrelli
SOURCE : http://www.santiebeati.it/dettaglio/91569
Construction
of the San Pedro Calungsod Parish Church of Antipolo City – Sanctuary of Saint
Pio of Pietrelcina Roman Catholic Diocese of
Antipolo in Legislative districts of
Antipolo City List of barangays of Metro
Manila,Barangay Mayamot
Den
hellige Peter Calungsod (1654-1672)
Minnedag: 2.
april
Den hellige Peter Calungsod (sp: Pedro) ble født den
21. juli 1654 i øygruppen Visayas i det sentrale Filippinene, trolig i
Ginatilan på øya Cebu i Capitanía General de las Filipinas i Det
spanske imperiet. Spanske dokumenter fra den tiden kaller
ham enten Calongsor, Calonsor eller Calansor. Det er en viss usikkerhet om
nøyaktig hvor Peter kom fra, for historiske kilder nevner aldri det nøyaktige
stedet og kaller ham bare «Pedro Calonsor, El Visayo» [fra øygruppen Visayas].
Det mest sannsynlige er at han kommer fra Ginatilan, fordi jesuittene hadde et
hus der og det er sannsynlig at den salige p. Diégo
Aloisius de San Vitores hadde arbeidet der før han dro til Guam.
Historisk forskning har også foreslått alternative steder: Hinunangan og
Hinundayan i provinsen Timog Leyten, samt distriktet Molo i Iloilo. Loboc i
Bohol hevder også å være stedet. Alle disse stedene var en del av bispedømmet
Cebu på den tiden.
Det er bevart få detaljer
om hans tidlige liv før hans misjonsarbeid og død. Det er trolig at han fikk en
grunnleggende utdannelse på en jesuittisk kostskole, det vil si å lese og
skrive samt katekismen. I tillegg til sitt morsmål lærte han spansk og chamorro.
Han var også dyktig til å tegne og male, gjorde noe snekkerarbeid, skrev noter
og sang og opptrådte til og med på scenen. Han kunne også nok latin til å
ministrere ved messen. Han forlot trolig hjemmet som fjortenåring og sluttet
seg til en jesuittmisjon . Han virket som legkateket og sakristan.
I 1668 dro noen spanske
jesuittmisjonærer fra Filippinene til chamorros på øygruppa Islas de
los Ladrones («Tyvenes øyer»; senere Marianene) i Stillehavet for å forkynne
den kristne tro der, og en av deres sytten medhjelpere var den fjortenårige
Peter. Marianene sto den gangen under bispedømmet Cebus jurisdiksjon, og Peter
kom i følge krøniken dit den 16. juni 1668.
Filippinske legmenn som
Peter hjalp ifølge jesuittiske arkiver misjonærene som kateketer, sakristaner
og ministranter. På den tiden pleide jesuittene å ta under sine vinger de
gløggeste og friskeste guttene i hver by og lære dem spansk og litt latin.
Guttene lærte også å lese og skrive og de fikk lære katekismen. Fra denne
gruppen rekrutterte jesuittene frivillige som kunne hjelpe dem med å etablere
nye misjonsstasjoner. I dag ville de tilsvare seminarister på lavere
(innledende) seminarer. Disse guttene lærte bort kristne salmer til de
innfødte, spesielt barna, og de ledsaget prestene på deres anstrengende reiser
til fots i all slags vær. De hjalp også til med å bygge kapeller og bolighus.
Livet på los Ladrones var
hardt. Forsyningene til misjonen kom ikke regelmessig, jungelen var for tett
til å kunne krysses, klippene var for bratte til å kunne klatres i og øyene ble
ofte rammet av ødeleggende tyfoner. Men til tross for dette holdt misjonærene
ut, og misjonen ble velsignet med mange omvendelser. Misjonærene ga senere
øygruppen navnet Marianene (Islas Marianas) etter kongens mor, enkedronning
Mariana (Maria Ana av Østerrike), som ga misjonen økonomisk støtte.
En kinesisk medisinmann
ved navn Choco, en kriminell fra Manila som var sendt i eksil til Guam, ble
misunnelig på misjonærenes prestisje blant chamorros, så han satte ut et
rykte om at dåpsvannet som ble brukt av misjonærene, var giftig. Og siden noen
sykelige barn døde etter dåpen, trodde mange på ryktesprederen og falt fra
troen. Chocos kampanje ble støttet av macanjas (trollmennene)
og urritaos (unge mannlige prostituerte), som hatet misjonærene, og
sammen med apostatene (de frafalne) begynte de å forfølge misjonærene.
Superioren for misjonen,
den salige jesuittpresten Diégo Aloisius de San Vitores (1627-72), reiste i
1672 på en skjebnesvanger reise til øya San Juan, i dag Guam. Fra
misjonsstasjonen ble han bare ledsaget av den syttenårige legkateketen Peter.
På leting etter en rømt ledsager ved navn Esteban kom de rundt klokken syv om
morgenen lørdag den 2. april til landsbyen Tumhon. Der fikk de høre at hustruen
til landsbyhøvdingen Matapang nettopp hadde født en jente, så de dro til jentas
far for å be ham bringe jenta til dåpen. Matapang var blitt kristen og en venn
av misjonærene, men influert av Chocos historier hadde han falt fra troen og
nektet nå rasende å få datteren døpt.
For å gi Matapang litt tid til å roe seg ned, samlet
p. Diégo og Peter barna og noen voksne fra landsbyen på en strand i Tumhon, som
ligger noen kilometer fra Agana. Der startet de å synge
med dem sannhetene i den katolske tro. De inviterte Matapang til å slutte seg
til dem, men han ropte tilbake at han var sint på Gud og allerede hadde fått
nok av den kristne lære.
Matapang var så rasende
at han bestemte seg for å drepe presten. Han gikk og spurte en annen mann fra
landsbyen, en viss Hirao, som ikke var kristen, om å hjelpe ham. Hirao nektet
først, fordi han husket misjonærenes vennlighet mot de innfødte, men da
Matapang kalte ham en feiging, ble han sint og gikk med på å bli med.
I mellomtiden, under
Matapangs korte fravær, tok p. San Vitores sjansen på å døpe Matapangs nyfødte
datter. Hun var brakt til pateren av Matapangs kristne hustru i strid med
høvdingens ønske. Da Matapang fikk høre om dåpen, ble han enda mer rasende. Væpnet
med spyd og catanas (macheter) kom han og Hirao over p. San Vitores
og Peter Calungsod som drev og underviste barna og de voksne i katekismen.
De kastet spyd mot Peter,
men han var ung og rask og unngikk dem. Han kunne lett ha reddet seg unna, men
han ville ikke etterlate p. Diégo alene og valgte å bli ved prestens side. De
som kjente ham, sa at han ville ha bekjempet angriperne hvis han hadde hatt
våpen, men p. Diégo tillot aldri sine ledsagere å bære våpen. Til slutt ble
Peter truffet i brystet av et spyd som Matapang kastet, og for å sikre seg at
han var død, kløyvde Hirao hans hode med et hogg med en catana. P. San
Vitores styrtet til og ga Peter den sakramentale absolusjon, men han ble drept
på samme måte noen minutter etter Peter. Dette skjedde den 2. april 1672 og
Peter var sytten år gammel. De to morderne knuste Peters elfenbeinskors, og
martyrenes legemer ble bundet til en stor stein og kastet på sjøen. Deres
levninger ble aldri funnet. Gjennom deres misjonsarbeid ble mange innfødte
chamorros omvendt til kristendommen.
En måned etter San
Vitores' og Calungsods martyrium ble det startet en saligkåringsprosess, men
opprinnelig bare for San Vitores. Politisk og religiøs uro forsinket imidlertid
prosessen, som til slutt stoppet helt opp. Da bispedømmet Hagåtña (Agaña)
på Guam forberedte sitt tyveårsjubileum i 1981, ble saligkåringssaken for San
Vitores fra 1673 gjenoppdaget i gamle manuskripter. Saken ble gjenopptatt etter
over 300 år, og den 6. oktober 1985 ble p. Diégo Aloisius de San Vitores
saligkåret av den salige pave Johannes Paul II (1978-2005) som Marianenes
protomartyr. Grunnen til at ikke Peter Calungsod ble saligkåret samtidig, var
at undersøkelsene om ham knapt var kommet i gang, og det var et ønske å få
gjennomført saligkåringen av p. San Vitores innen et viktig kirkelig jubileum
på Guam på Marianene.
I 1980 ba senere kardinal
(fra 1985) og erkebiskop av Cebu (1982-2011) Ricardo Vital (f.
1931) om tillatelse fra Vatikanet til å sette igang prosessen for salig- og
helligkåring av Peter Calungsod. I mars 1997 godkjente
Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet aktene fra informasjonsprosessen på
bispedømmenivå. Positio Super Martyrio, som i det vesentlige bygde på San
Vitores saligkåring, ble fullført i 1999. Pave Johannes Paul II ønsket å
inkludere en ung asiatisk legperson i hans første saligkåring i jubileumsåret
2000, så han viste en spesiell interesse for Calungsods sak.
Han undertegnet den 27.
januar 2000 dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente Peter
Calungsods død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen»,
og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Han ble saligkåret
den 5. mars 2000 av pave Johannes Paul II sammen med 43 andre martyrer fra tre
kontinenter – de første saligkåringene i det hellige år 2000. Blant de
16 000 menneskene på Petersplassen var tusen filippinske pilegrimer. Peter
er den andre filippiner som har blitt saligkåret – den første, Lorenzo Ruiz,
ble saligkåret i Manila i 1981 og helligkåret i 1987.
Den 19. desember 2011
undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som
godkjente et nytt mirakel på hans forbønn, noe som åpnet for en snarlig
helligkåring. Miraklet skjedde den 26. mars 2003, da en kvinne fra Leyte som
var erklært klinisk død av legene to timer etter et hjerteatakk, ble brakt
tilbake til livet igjen da en lege ba om Calungsods forbønn. Han ble
helligkåret av paven den 21. oktober 2012 på Petersplassen i Roma sammen med
seks andre, de hellige Johannes Baptist
Piamarta (1841-1913), Jakob Berthieu SJ
(1838-96), Maria
Carmen Sallés y Barangueras (1848-1911), Marianne Cope (1838-1918), Kateri Tekakwitha (1656-80)
og Anna
Schäffer (1882-1925). 80 000 mennesker var til stede på plassen.
Den filippinske
kardinalen Ricardo Jamin Vidal koncelebrerte i helligkåringsmessen. Blant de
syv nye hellige var Peter Calungsod den eneste uten en relikvie av første
klasse utstilt for de troendes venerasjon, ettersom hans legeme ble kastet på
sjøen. Men kardinal Vidal hadde brakt en relikvie av andre klasse fra Guam,
nemlig den catanaen som ble brukt til å kløyve Peters hode.
Peter er den andre
helligkårede filippiner etter Lorenzo Ruiz. I Martyrologium Romanum feires hans
fest på dødsdagen 2. april, samme dag som San Vitores.
Kilder: Index99,
Wirth (6), Patron Saints SQPN, en.wikipedia.org, Abbaye Saint-Benoît, EWTN/OR,
catholicweb.com, ngkhai.com, ue.edu.ph, cbcp.net, pcalungsod.keldesigned.com,
Nyhetsbyråene Zenit, Kathpress og Catholic World News mars 2000 - Kompilasjon
og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet:
3. juli 2005
SOURCE : https://www.katolsk.no/biografier/historisk/pcalungs
Voir aussi : http://www.abbaye-saint-benoit.ch/hagiographie/fiches/f0469.htm
