Hugo
de Fosses, Curia Generalizia dei Premostratensi, Viale Giotto 27, Roma. Foto:
A. d´Orfey, Kunst im Licht, München, 2010
Bienheureux Hugues de
Fosses
Premier abbé de
Prémontré (+ 1164)
Il fut l'un des tout-premiers disciples de saint Norbert, le fondateur des Prémontrés. Il l'accompagnait dans ses courses apostoliques. Il prit ensuite la charge du monastère de Prémontré. A la mort du fondateur, il fut son successeur.
Né à Fosses-la-Ville vers la fin du XIe siècle, Hugues fut d'abord clerc de la collégiale de sa ville natale, puis chapelain de Burchard, l'évêque de Cambrai. A Valenciennes il rencontra saint Norbert le 26 mars 1119, qu'il voulut suivre dans sa vie apostolique et il devint son premier disciple. Lorsque Norbert, au concile de Reims, fut confié par le pape à l'évêque Barthélemy de Laon, Hugues retourna chez Burchard. Mais lors de la fondation de Prémontré en 1121, deux ans après, il était de nouveau aux côtés de Norbert, et devint prieur de la nouvelle communauté. Après l'élection de saint Norbert comme évêque de Magdebourg en 1126, les frères, sur la proposition du fondateur, choisirent Hugues pour premier abbé de Prémontré. Le nouveau supérieur construisit l'abbatiale et les édifices conventuels. Pour préserver l'union entre les diverses fondations de saint Norbert, il convoqua les supérieurs de toutes les maisons pour un colloque, qui prit ensuite la forme d'un chapitre général. Il composa avec eux les premiers statuts de l'Ordre de Prémontré et les prescriptions liturgiques. Ainsi, grâce à Hugues, l'Ordre disposa-t-il d'une structure qui lui permit de traverser les siècles.
Doux et humble de cœur, mais également très tenace, Hugues se mettait au service de ses frères. Pendant 38 années, il fut le Père de sa communauté et le garant de l'unité de l'Ordre. Il décéda le 10 février 1164 et fut enseveli dans l'église abbatiale, devant l'autel de Saint André. En 1279 l'abbé Aegidius Van Biervliet transféra son corps devant le maître-autel de l'église abbatiale. L'abbé général Lescellier lui donna un sarcophage encore plus honorable en 1660.
Après la suppression de Prémontré en 1790, par la Révolution française, on transféra son corps à Bassoles; puis, durant la Guerre de 1914-1918, dans la cathédrale de Laon, et enfin dans la sacristie de l'église de Brancourt. Mais ce sanctuaire fut lui aussi gravement endommagé pendant la Grande Guerre. L'évêque de Soissons attira alors l'attention de l'Ordre sur l'état des reliques, et le père abbé Franken, de Bois-Seigneur-Isaac (B), put les recueillir. Elles furent solennellement transférées à Bois-Seigneur-Isaac en 1922. Le pape Pie XI confirma le culte du bienheureux Hugues le 13 juillet 1927.
Vie des Saints et Bienheureux - Postulator Generalis Ordinis Praemonstratensis
À Fosses, alors dans le diocèse de Liège, en 1163, le bienheureux Hugues, abbé.
Premier disciple de saint Norbert, celui-ci, devenu évêque de Magdebourg, lui
confia la direction du nouvel Ordre de Prémontré, qu'il gouverna avec la plus
grande sagesse pendant trente-cinq ans, avec plus de cent fondations en divers
pays.
Martyrologe romain
SOURCE : https://nominis.cef.fr/contenus/saint/608/Bienheureux-Hugues-de-Fosses.html
Bienheureux Hugues de
Fosses
Douceur, humilité,
fermeté
Né à Fosses-la-Ville, en
Belgique, à la fin du xie siècle, Hugues est envoyé comme chapelain à
Cambrai. Là, il est séduit par l’idéal de pauvreté, de prédication et de vie
commune que prône un jeune noble converti, Norbert, qui fonde à Prémontré, près
de Laon, une communauté de chanoines vivant sous la règle de saint Augustin.
Élu évêque de Magdebourg, en 1126, Norbert nomme Hugues abbé général de
l’Ordre. À la fois doux et humble, ferme et tenace, Hugues met toute son
énergie au service de l’expansion de l’Ordre et de son unité. Il participe à la
rédaction des premiers statuts et à l’ordonnance des offices liturgiques. Ces
chanoines, qui allient la pratique du sacerdoce séculier avec la vie régulière
des moines, disposent ainsi d’une structure propre à traverser les siècles.
Hugues s’éteint en 1164, laissant cent cinquante abbayes.
Le Christ a appelé
certains à tout quitter pour le suivre, et le bienheureux Hugues, à la suite de
saint Norbert, a répondu à cet appel.
Temps de silence
À sa prière, nous pouvons
demander au Seigneur de nous donner la force et la détermination nécessaires à
l’accomplissement de sa volonté.
Ce mois-ci, à l’écoute de
saint Pierre Damien
Êtes-vous affligés, le
souvenir de vos péchés vous trouble-t-il ? Entrez dans le Cœur de Jésus,
c’est un asile assuré, c’est le refuge de tous les malheureux.
SOURCE : https://francais.magnificat.net/magnificat_content/bienheureux-hugues-de-fosses/
Also
known as
Hugues
Profile
Priest.
Disciple of Saint Norbert,
and succeeded him as superior general of the Premonstratensians.
Under his leadership the Order grew to 120 houses.
Born
at Fosse, Belgium
1164 of
natural causes
relics transferred
to the Cathédrale Notre-Dame
of Laon, France in 1896
13 July 1927 by Pope Pius XI (cultus
confirmed)
Additional
Information
Saints
of the Day, by Katherine Rabenstein
books
Our Sunday Visitor’s Encyclopedia of Saints
other
sites in english
images
sitios
en español
Martirologio Romano, 2001 edición
fonti
in italiano
websites
in nederlandse
nettsteder
i norsk
spletne
strani v slovenšcini
MLA
Citation
“Blessed Hugh of
Fosse“. CatholicSaints.Info. 7 February 2023. Web. 10 February 2026.
<https://catholicsaints.info/blessed-hugh-of-fosse/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/blessed-hugh-of-fosse/
Saints of the Day –
Hugh of Fosse
Born at Fosse near Namur,
Belgium; died 1164; cultus confirmed in 1927. Hugh was ordained and in 1119
joined Saint Norbert, the founder of the Premonstratensians (Canons Regular of
Prémontré), as his companion and principal assistant. At first Hugh accompanied
Norbert on his preaching missions in Hainault and Brabant. After the founding
of Prémontré, he assumed most of the responsibility for directing the house.
Hugh succeeded Norbert as abbot general of the order when Norbert was
consecrated archbishop of Magdeburg. During Hugh’s thirty-five-year
administration, the order grew to over 100 houses. A letter from Saint Bernard
to Hugh suggests that he was a man of impetuous disposition (Attwater2,
Benedictines).
MLA
Citation
Katherine I
Rabenstein. Saints of the Day, 1998. CatholicSaints.Info.
15 April 2022. Web. 10 February 2026.
<https://catholicsaints.info/saints-of-the-day-hugh-of-fosse/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/saints-of-the-day-hugh-of-fosse/
HUGH OF FOSSE, BL.
First abbot general of
the premonstratensians; b. Fosses, near Namur, Belgium, probably 1093; d. Prémontré,
Feb. 10, 1164. Chaplain of Bp. Burchard of Cambrai, he became the leading
disciple of norbert of xanten in 1119. Having been appointed Norbert's
representative at prÉmontrÉ in 1126, he succeeded him as abbot in 1128.
Hugh guided the rapid development of the order and formulated its first
constitutions, which were in many ways similar to those of the cistercians. He
drafted the first Vita Norberti and promulgated the ceremonial books
of the order. It is not certain that he was the "Hugo Farsitus" who
wrote De miraculis b. Mariae Suessionensis (c. 1135; Patrologia
Latina, ed. J. P. Migne, 79: 1777–1800). His cult was approved in 1927; it
is doubtful that the relics in the priory of Bois-Seigneur-Isaac are his.
Feast: Feb. 10.
Bibliography: Acta
Sanctorum Feb. 2:378. H. Lamy, Vie du B. Hugues … (Charleroi
1925). F. Petit, La spiritualité des Prémontrés (Paris 1947). P. F. Lefèvre, L'Ordinaire de Prémontré (Louvain 1941). J. Dubois, Catholicisme 5:1025–26.
[N. Backmund]
New Catholic Encyclopedia
SOURCE : https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/hugh-fosse-bl
Saint of the Day – 10
February – Blessed Hugh of Fosse OPraem (c1093-1164) Priest, Abbot
Posted on February
10, 2023
Saint of the Day – 10
February – Blessed Hugh of Fosse OPraem (c1093-1164) Priest of the Order of
Canons Regular of Prémontré, also known as the Premonstratensians, the
Norbertines and the White Canons. Hugh was one of St Norbert’s first disciples
and later became the first Abbot of Prémontré, Born at Fosse, Belgium and died
in 1164 of natural causes. Also known as – Hugues. Beatified on 13
July 1927 by Pope Pius XI.
He was born at
Fosses-la-Ville in what is now Belgium around the year 1093. He seems to have
been orphaned early in life and was educated at the collegiate Church of St
Feuillien at Fosses. Upon Ordination, he was made Secretary to Burchard, the
Bishop of Cambrai. Whilst accompanying the Bishop through Valenciennes, Hugh
and Burchard happened upon St Norbert who was there preaching. St Norbert came
to visit the Bishop and was led into the Episcopal presence by a Cleric.
The Bishop, looking at
him standing there with bare frozen feet and dressed in rough clothing,
absolutely amazed and dumbfounded, fell upon his neck with a gasp and cried
out: “Oh Norbert, who would ever have believed or even thought this of
you!” The Cleric who had admitted Norbert, wondered about the Bishop’s
affection for him and asked the reason. The Bishop answered: “This man whom you
see, was brought up with me in the Court of the King, a man noble and abounding
in delights, to such a degree that he refused my Bishopric when it was offered
to him.” Hearing this, the Cleric’s eyes filled with tears, both because he saw
his master weeping but also because, he longed for a similar way of life.
Secretly he discovered when and where Norbert would be continuing his journey.
But Norbert was suddenly
seized by a serious illness while still in the City. The Bishop kindly tended
his illness, daily visiting him, both himself and through the members of his
Court. The aforementioned Cleric was among those visitors and when Norbert grew
stronger he approached him and promised to accompany him in his profession and
journey. Norbert thanked God thinking that the man was going to set out with
him right away. But when the Cleric stated that he first wanted to set his
affairs in order, Norbert was troubled at his words and said only: “Ah,
brother, if this is of God, it will not be undone.” The Cleric left, promising
to return and, disposing of his possessions, a little later did return,
henceforth to follow the man of God. The name of that cleric was Hugh.
After returning to
Norbert’s side, Hugh followed St Norbert on his many journeys over northern
Europe and was present at the foundation of Prémontré in 1120. Hugh was made
the first Prior of the Abbey and when Norbert took up his appointment of
Archbishop of Magdeburg, Hugh became the first Abbot.
As Abbot, Hugh laid the
foundations of the legislative and liturgical life of the Order. He organised
the system of General Chapters, wrote the first Statutes of the Order and
organised the various liturgical offices. He was also devoted to the education
and training of his clerics and governed the Order during those early years of
rapid expansion.
Known especially for his
humility, Hugh never signed his name with ‘Abbot’ but only as ‘Servant of God
and Norbert.’ Having laboured so hard for the good of the Order, Hugh died at
Prémontré on 10 February 1164. In 1279 his Relics were moved to the High Altar
of the Abbey Church of Prémontré and in 1660, given more elaborate furnishings.
With the coming of the Revolution Hugh’s Relics were safely hidden in a number
of locations until they found a place at the Abbey of Bois-Seigneur-Isaac.
In 2010, his Relics
finally found a permanent home in Rome, at the Generalate of the Order. How
appropriate that the first Abbot of Prémontré, should now ever be close to his
successors.
Prayer:
Almighty eternal God, Who always calls new men, so that they might make Thy way
known to others, we humbly entreat Thee, through the merits and intercession of
Thy Abbot, Blessed Hugh that by praying and working, we may build up Thy people
into one. We ask this through our Lord Jesus Christ, Thy Son, Who lives and
reigns with Thee in the unity of the Holy Ghost, one God forever and ever.
Amen.
Author: AnaStpaul
Passionate Catholic.
Being a Catholic is a way of life - a love affair "Religion must be like
the air we breathe..."- St John Bosco Prayer is what the world needs
combined with the example of our lives which testify to the Light of Christ.
This site, which is now using the Traditional Calendar, will mainly concentrate
on Daily Prayers, Novenas and the Memorials and Feast Days of our friends in
Heaven, the Saints who went before us and the great blessings the Church
provides in our Catholic Monthly Devotions. This Site is placed under the
Patronage of my many favourite Saints and especially, St Paul. "For the
Saints are sent to us by God as so many sermons. We do not use them, it is they
who move us and lead us, to where we had not expected to go.” Charles Cardinal
Journet (1891-1975) This site adheres to the pre-Vatican II Catholic Church and
all her teachings. . PLEASE ADVISE ME OF ANY GLARING TYPOS etc - In June 2021 I
lost 100% sight in my left eye and sometimes miss errors. Thank you and I pray
all those who visit here will be abundantly blessed. Pax et bonum! View All Posts
Beato Ugo di
Fosses Abate
Festa: 10 febbraio
† 10 febbraio 1164
Canonico di Fosses in
Belgio, cappellano del vescovo di Cambrai e portato alla vita apostolica,
incontrò S. Norberto a Valenciennes. Quando Norberto fu fatto arcivescovo di
Magdeburgo, Ugo fu eletto abate di Prémontré. Accrebbe di molto il monastero e
lo costruì nuovamente. Istituì il Capitolo Generale degli abati per conservare
l'unità. Si dedicò totalmente al governo del giovane Ordine in pieno sviluppo.
Mite ed umile di cuore, fermo nelle decisioni e negli ideali. Morì nell'anno
1164 e fu sepolto nella chiesa di Prémontré.
Martirologio
Romano: Nel monastero premostratense di Fosses vicino a Namur in
Lotaringia, nell’odierno Belgio, beato Ugo, abate, a cui il maestro san
Norberto, divenuto vescovo di Magdeburgo, affidò la rifondazione dell’Ordine,
che egli resse con grande saggezza per trentacinque anni.
Nacque in Belgio, a Fosses-la-Ville, intorno al 1093. Entrò nell'ordine premostratense, fondato da san Norberto, e ne divenne il primo abate generale dopo la morte del santo.
Ugo fu un uomo di grande saggezza e sapienza. Si dedicò con passione al governo
dell'ordine, che sotto la sua guida si diffuse rapidamente in tutta Europa. Fu
anche un uomo di grande carità e compassione, che si impegnò per aiutare i
bisognosi e i poveri.
La vita
Ugo nacque in una famiglia benestante. Sin da giovane, sentì il desiderio di dedicarsi alla vita religiosa. Entrò nell'ordine premostratense e fu ordinato sacerdote.
Nel 1116, Ugo incontrò san Norberto, che era un predicatore itinerante. Ugo fu profondamente colpito dalla predicazione di Norberto e decise di seguirlo. Insieme, fondarono il monastero di Prémontré, in Francia.
Nel 1126, Norberto fu nominato arcivescovo di Magdeburgo. Ugo fu eletto abate di Prémontré e gli fu affidato il governo dell'ordine.
Ugo morì il 10 febbraio 1164. Fu sepolto nella chiesa di Prémontré.
Il governo dell'ordine
Ugo governò l'ordine per 35 anni. Durante questo periodo, l'ordine si diffuse rapidamente in tutta Europa. Ugo fondò numerosi monasteri e organizzò l'ordine in modo efficiente.
Fu un uomo di grande saggezza e sapienza. Era un uomo di preghiera e di meditazione, e la sua spiritualità era profondamente radicata nella Bibbia.
Ugo fu anche un uomo di grande carità e compassione. Si impegnò per aiutare i bisognosi e i poveri. Fondò ospedali e scuole e si dedicò all'assistenza ai pellegrini.
Autore: Franco Dieghi
SOURCE : https://www.santiebeati.it/dettaglio/40410
Den salige Hugo av Fosses
(~1093-1164)
Minnedag:
10. februar
Den salige Hugo (fr:
Hugues) ble født rundt 1093 i Fosses (Fosses-la-ville) mellom Charleroi og
Namur, sørøst for Brussel i provinsen Namur i Vallonia i det nåværende Belgia.
Fosses lå den gangen i fyrstebispedømmet Liège. Han kalles Hugo av Fosses, Hugo
av Cambrai-Fosses, Hugo Fossensis eller Hugo av Prémontré. Lite er
kjent om hans tidlige år, men han ble tidlig foreldreløs og fikk sin utdannelse
i skolen i det berømte benediktinerklosteret Saint-Feuillien i Fosses. Allerede
som ung mann ble han presteviet. Han ble først medlem av kollegiatskapitlet i
sin hjemby og deretter hoffkapellan og sekretær for erkebiskop Burchard av
Cambrai (tidligere stavet Cambray).
Erkebiskop Burchard var
en venn av den hellige Norbert av Xanten (ca
1080-1134), som da fortsatt var en vandrerpredikant som gikk omkring barføtt og
kledd som en botgjører. Hugo reiste sammen med erkebiskopen da de den 26. mars
1119 uventet traff Norbert i Valenciennes. Hugo ble så imponert over Norbert og
hans apostoliske levemåte at han valgte å følge ham som hans første disippel.
Mellom dem utviklet det seg et nært vennskap og et spesielt fortrolig forhold,
og Hugo ble Norberts mest betrodde medarbeider. Hugo avslo et tilbud fra kong
Ludvig VI (1108-37) om bispedømmet Chartres og valgte heller å følge Norbert på
hans prekenmisjoner i grevskapene Hainaut/Henegouwen (Hennegau; lat: Hannonia;
eng: Hainault) og Brabant.
På konsilet i Reims i
1119 bestemte den nye paven Callistus II (1119-24) at Norbert skulle
underlegges et bispedømme, og han ba sin nevø, biskop Bartolomeus de Joux av
Laon, om å ta ham under sin beskyttelse. Dette førte til at Hugo igjen sluttet
seg til erkebiskop Burchard av Cambrai. Biskopen av Laon ba Norbert om å
reformere en kommunitet av kanniker ved å gi dem en regel, og dette førte til
at han i 1120 grunnla et samfunn av regelbundne kanniker i den avsidesliggende
Coucy-skogen i Prémontré-dalen nær Laon (i dag skogen Saint-Gobain i Aisne)
sammen med tretten disipler, blant dem Hugo, som igjen hadde sluttet seg til
ham. Stedet ble valgt av Hugo, noe som i begynnelsen møtte sterk motstand fra
andre av Norberts medarbeidere.
Juledag 1121 avla de sine
løfter etter den hellige Augustins regel
med visse skjerpende bestemmelser – regelen var i hovedsak Hugos verk. Fra en
meget beskjeden begynnelse utviklet det seg hurtig en orden med andre abbedier
og priorater. Den ble kalt premonstratenserordenen (Candidus et Canonicus
Ordo Praemonstratensis – OPraem) eller norbertinerne etter sin grunnlegger
eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.
Ordenens andre
grunnleggelse var klosteret Floreffe nær Namur i Vallonia i dagens Belgia. På
en reise til Namur i 1121 mottok Norbert et rikt utstyrt gods fra Ermesinde,
hustru av grev Godfred I av Namur, som den 27. november 1121 ble til klosteret
Floreffe. Det er ikke urimelig å tenke seg at Hugo ikke var fremmed for denne
grunnleggelsen så nær hans hjemsted. Som noen av de første premonstratensiske
abbediene var Saint-Martin i Laon, Cuissy og Floreffe blant ordenens Primarii
inter pares, eller seniorhus.
Norbert ble ofte utkalt
på ulike apostoliske oppdrag, og administrasjonen av moderhuset falt mer og mer
på Hugo, som ble husets første prior. Han virkeliggjorde og spredte mange av
Norberts ideer. Etter at Norbert i 1126 var blitt erkebiskop av Magdeburg, var
han enda mer borte, nå også på politiske oppdrag i tillegg til de apostoliske.
To år senere, i 1128, ble Hugo etter Norberts forslag enstemmig valgt til abbed
i Prémontré, og dette valget ble stadfestet av biskopen av Laon. Han bygde
klosteret og klosterkirken. Som abbed undertegnet Hugo aldri med tittelen
«abbed», men bare som «Guds og Norberts tjener», et tegn på hans store ydmykhet.
Etter at Norbert døde i
1134, ble Hugo valgt til ordenens generalabbed. I 35 år ledet han ordenen, og
kan med stor rett anses som dens andre grunnlegger. Under hans ledelse spredte
ordenen seg raskt, og snart fantes det 120 klostre. For å kunne bevare enheten
blant Norberts utallige grunnleggelser kalte Hugo superiorene for de ulike
husene sammen til et møte, og fra dette utviklet ordenens generalkapittel seg.
Takket være Hugo ble det skapt en organisasjonsstruktur som gjorde det mulig
for ordenen å vare i mange århundrer, og han spilte en avgjørende rolle i den
indre styrking og den raske veksten av ordenen. Han sto også bak viktige
tidlige reformer som separasjonen av klostrene for kanniker og kanonisser.
Sannsynligvis er Hugo
identisk med den H. Farsitus som skrev De miraculus b. Mariae
Suessionensis. Han samlet også den første seremoniboken med ordenens liturgiske
direktiver, Liber caeremoniarum OPraem, og skrev ordenens
konstitusjoner, Constitutiones OPraem. Det er også trolig at han skrev den
biografien om Norbert som i dag er kjent som Vita Norberti B.
Hugos suksess synes å ha
kommet til tross for et visst oppfarende temperament og noe intolerant
karakter. Han beklaget seg en gang til den hellige Bernhard av
Clairvaux – som selv knapt var den mest tålmodige eller tolerante mann
man kjenner – og det fikk Bernhard til å skrive et heftig svarbrev, som er
bevart. Vi vet ikke om Hugo svarte på brevet; noe slikt brev er i alle fall
ikke bevart.
Hugo av Fosses døde den
10. februar 1164 i Prémontré, rundt 71 år gammel og etter 38 år som klosterets
superior. Han ble gravlagt foran Andreas-alteret i klosterkirken. I 1279 ble
hans jordiske rester flyttet til en ny grav foran høyalteret av generalabbed
Egidius av Biervliet. Generalabbed Lescellier ga ham en verdigere sarkofag i
1660. Etter at Prémontré ble stengt i 1790 under Den franske revolusjon, ble
Hugos relikvier overført til kirken i Bassoles, hvor de var gjemt mellom 1794
og 1896.
Deretter ble relikviene
mellom 1896 og 1910 oppbevart i katedralen i Laon, og derfra ble de brakt til
sakristiet i kirken i Brancourt-et-Bassoles. Denne kirken ble antent og stygt
skadet under bombardementet i Første verdenskrig (1914-18), men relikviene ble funnet
uskadet under ruinene av biskop Thomas-Louis Heylen av Namur, som selv var
premonstratenser. Etter krigen ba biskopen av Soissons prior Franken av
Bois-Seigneur-Isaac om å ta relikviene under sin beskyttelse. I 1922 ble Hugos
relikvier høytidelig overført til Bois-Seigneur-Isaac, hvor de fortsatt hviler.
Hugo ble ikke offisielt
saligkåret på mange århundrer, men hans kult i ordenen vokste, og han ble
endelig formelt saligkåret den 13. juli 1927 ved at hans kult ble stadfestet av
pave Pius XI (1922-39). Hans minnedag er dødsdagen 10. februar.
Kilder:
Attwater/Cumming, Butler (II), Benedictines, Schauber/Schindler, Index99, KIR,
Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, fr.wikipedia.org,
premontre.org, praemonstratensis.co.uk, postulatio.info,
norbertinevocations.wordpress.com, canonline.org - Kompilasjon og
oversettelse: p. Per Einar Odden -
Opprettet: 2000-09-01 00:16 - - Sist oppdatert: 2009-03-20 23:15
SOURCE : https://www.katolsk.no/biografier/historisk/hfosses
Hugo van Fosses o.praem.,
Prémontré, Frankrijk; abt; † 1164.
Feest 10 februari.
Hugo werd geboren in het
plaatsje Fosses niet ver van Namen in de Belgische Ardennen. Na zijn
priesterwijding voegde hij zich in 1119 bij Norbertus († 1134; feest 6 juni).
Deze was juist in het klooster van Prémontré een vernieuwingsbeweging begonnen,
welke uiteindelijk zou leiden tot de naar het plaatsje genoemde orde der premonstratenzers.
Hugo werd één van Norbertus' naaste medewerkers. Hij volgde Norbertus op als
abt van het klooster en algemeen overste van de orde.
In 1896 werden zijn
relieken overgebracht naar de kathedraal van Laon. Zijn verering werd kerkelijk
goedgekeurd in 1927.
[Cal.0000; EnE.1951»Hugh; Kib.1990; Rge.1989»Hugh; Rgf.1991»Hugues;
S&S.1989; S&S.1994; Süt.1941; Dries van den Akker s.j./2007.12.11]
© A. van den Akker
s.j. / A.W. Gerritsen
SOURCE : https://heiligen-3s.nl/heiligen/02/10/02-10-1164-hugo.php
