Bischof
Hartmann, Hauptaltars der Pfarrkirche in Unterassling in der Gemeinde Assling
(Bezirk Lienz).
Bienheureux Armand
Évêque de Brixen (Bolzano) (+ 1164)
ou Hartmann.
Il était originaire de la Bavière et entra dans l'Ordre des chanoines réguliers
de Saint-Augustin. Il réforma de nombreuses communautés de son Ordre puis fut
évêque de Brixen dans le Tyrol italien nommé aussi Vénétie tridentine.
Brixen en allemand, Bressanone en italien est une ville de la province de
Bolzano.
À Brixen (Bressanone) dans la région de Trente, en 1164, le bienheureux
Hartmann, évêque. Auparavant chanoine régulier, il gouverna cette Église avec
prudence et fidélité.
Martyrologe romain
SOURCE : https://nominis.cef.fr/contenus/saint/627/Saint-Armand.html
Vermuteter
Grabstein von Bischof Hartmann (Kreuzgang von Stift
Neustift)
Also
known as
Armand
Artmanno
Harmannus
23
December (Diocese of Brixen, Italy)
Profile
Born to the Bavarian nobility. Educated by Augustinian monks at
the Saint Nikola monastery in Passau, Germany. Dean of
the cathedral of Salzburg, Austria in 1122. Bishop of Brixen.
Counselor to his parishioners,
the poor,
his clergy, popes and
emperors. Great benefactor to those in religious
life in his diocese,
especially the Benedictines.
Born
c.1090 at
Oberpolling, Bavaria, Germany
1164 of
natural causes
1784 by Pope Pius
VI (cultus
confirmed)
Bolzano-Bressanone,
Italy, diocese of
Additional
Information
Saints
of the Day, by Katherine Rabenstein
books
Our Sunday Visitor’s Encyclopedia of Saints
other
sites in english
webseiten
auf deutsch
sitios
en español
Martirologio Romano, 2001 edición
sites
en français
fonti
in italiano
nettsteder
i norsk
MLA
Citation
‘Blessed Hartmann of
Brixen‘. CatholicSaints.Info. 14 December 2025. Web. 22 December 2025.
<https://catholicsaints.info/blessed-hartmann-of-brixen/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/blessed-hartmann-of-brixen/
Saints
of the Day – Blessed Hartmann of Brixen, Bishop
Article
Born in Polling, Austria;
died 1164; cultus confirmed in 1784. Hartmann received his education at the
hands of the Augustinians of Passau, Austria. In 1122, he became dean of
Salzburg cathedral and eventually bishop of Brixen, Austria. Hartmann was
highly respected by both the nobility and the poor of his diocese. He did much
for the canons regular as well as other religious, especially the Benedictines
(Benedictines, Encyclopedia).
MLA
Citation
Katherine I
Rabenstein. Saints of the Day, 1998. CatholicSaints.Info.
[php] echo the_modified_date(); [/php]. Web. [php] echo date(‘j F Y’);[/php].
<https://catholicsaints.info/saints-of-the-day-blessed-hartmann-of-brixen-bishop/>
SOURCE : https://catholicsaints.info/saints-of-the-day-blessed-hartmann-of-brixen-bishop/
Basilika
Seckau, frühbarocke Gedenktafel zur Einweihung der Basilika (16. September
1164) durch Bischof Hartmann in der Vorhalle (mit der irrigen Namensangabe
Hermann
HARTMANN OF BRIXEN, BL.
Abbot and bishop; b.
Polling, near Passau, Germany, c. 1090; d. Brixen (Bressanone),
Italy, Dec. 23, 1164. Hartmann was educated in Sankt Nikola in Passau, the
first augustinian settlement in that area and an important center of reform.
When Abp. Conrad of Salzburg decided in 1122 to reform his cathedral clergy according
to the Rule of St. augustine, he chose Hartmann to lead the new community. In
1128 Hartmann became prior of the Augustinian house at Herren-Chiemsee, also
reformed by Conrad, and in 1133 Margrave leopold iii of austria called him to
head the new Augustinian community of klosterneuburg. Because of his apostolic
zeal and saintly life, he was made bishop of Brixen in 1140 or 1141. To renew
the spiritual life in his diocese he founded an Augustinian priory at Neustift
near Brixen in 1142 and obtained an imperial privilege for it in 1157. Although
he always remained loyal to Pope alexander iii and to his metropolitan,
Eberhard of Salzburg, freder ic i barbarossa respected him for his learning and
sanctity. Since 1784 his veneration is permitted in the Diocese of Brixen.
Feast: Dec. 23.
Bibliography: J. L. Audot and L. Chaussin, Vies des saints et des bienheureux selon l'ordre du
calendrier avec l'historique des fêtes, ed. by The Benedictines of Paris,
12 v. (Paris 1935–56) 12:621–622. A. Butler, The Lives of the Saints, ed.
H. Thurston and D. Attwater, 4 v. (New
York 1956) 4:601–602. A. Sparber, Leben und Wirken des seligen
Hartmann, Bischofs von Brixen, 1140–1164 (Klosterneuburg
1957); Lexikon für Theologie und Kirche, ed. J. Hofer and K. Rahner,
10 v. (2d, new ed. Freiburg 1957–65) 5:19.
[A. A. Schacher]
New Catholic Encyclopedia
SOURCE : https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/hartmann-brixen-bl
Vahrn
Neustift Kreuzgang Denkmal Hartmann Friedrich Gurschler
Augustiner-Chorherrenstift
mit Kirche Maria Himmelfahrt, Marienkapelle, Pfarrkirche St. Margareth mit
Friedhof, Nikolauskapelle, Viktorskapelle, Kreuzgang und Klostermühle
Beato Artmanno di
Bressanone Vescovo
Festa: 23 dicembre
Passau, Germania, XI sec.
– Bressanone, Bolzano, 23 dicembre 1164
Martirologio
Romano: A Bressanone nell’Alto Adige, beato Artmanno, vescovo, che, già
canonico regolare, governò questa Chiesa con saggezza e fedeltà.
Hartmann nacque a Passau in Baviera nell’XI secolo e fu educato nel locale convento di S. Nicola degli Agostiniani.
Divenuto sacerdote ed esponente di spicco fra i Canonici Regolari di S. Agostino, nel 1122 fu nominato decano del Capitolo della Cattedrale di Salisburgo dall’arcivescovo Corrado I, con lo scopo di introdurvi l’Osservanza dei suddetti Regolari.
Con lo stesso compito fu nominato prevosto del monastero di Herren-Chiemsee dal 1128 al 1133; e poi dal 1133 al 1140 sempre come riformatore, fu chiamato da san Leopoldo III, margravio d’Austria, nella Canonica Regolare di Klosterneuburg da lui fondata presso Vienna.
Hartmann nel 1140 fu eletto vescovo di Bressanone, l’importante città alto-atesina, oggi in provincia di Bolzano; si prodigò nell’assistenza ai bisognosi, facendo erigere un ospizio per pellegrini poveri, applicò con grande zelo la riforma della disciplina del clero e nel 1142, eresse a Bressanone la Canonica Regolare di Neustift.
Nelle dispute fra il Papato e l’Impero di quel tempo, si dimostrò incrollabile difensore dei diritti pontifici chiesti da papa Alessandro III (1159-1181), ciò nonostante fu tenuto in molta considerazione e apprezzamento, da parte degli imperatori Corrado III e Federico I Barbarossa.
In vita ebbe fama di santità; Hartmann morì il 23 dicembre 1164, data in cui
viene celebrata la sua festa nelle diocesi di Bressanone e di Passau; la sua
tomba nella Canonica Regolare di Neustift è ancora meta di pellegrinaggi; il
santo vescovo durante tutto il Medioevo, fu invocato come protettore nei casi
di parti difficili.
Il suo culto fu confermato nel 1784 da papa Pio VI.
Autore: Antonio Borrelli
SOURCE : https://www.santiebeati.it/dettaglio/92735
Den salige Hartmann av
Brixen (~1090-1164)
Minnedag:
23. desember
Skytshelgen for
bispedømmet Brixen; de gravide
Den salige Hartmann (lat:
Hartmannus) ble født rundt 1090 i Oberpolling ved Passau i Bayern i Tyskland.
Han stammet fra bayersk adel og fikk en ypperlig utdannelse i klosteret St.
Nikola i Passau. Det tilhørte de augustinske regelbundne kannikene eller
augustinerkorherrene (Ordo Canonicorum Regularium Sancti Augustini –
CRSA, en konføderasjon av Augustinerkorherrer fra 1959). Klosteret var
grunnlagt i 1067 av den hellige Altmann av Passau som
et av de første husene for regelbundne kanniker i Tyskland. Da Hartmann var
gammel nok, avla han selv løftene som regelbundet kannik i St. Nikola, og han
ble også presteviet.
I 1122, da erkebiskop
Konrad I av Salzburg i Østerrike ønsket å innføre regelbundet disiplin og
fellesliv blant sine prester, inviterte han Hartmann til å bli dekan ved
domkapitlet. Hartmann innførte et fellesliv under Augustins regel
i kapitlet. I 1128 ble Hartmann prost i Herren-Chiemsee i Oberbayern, hvor han
reformerte klosteret. I 1133 utnevnte den hellige markgreve Leopold III av
Østerrike ham til første prost (prior) for augustinerkorherrene i
klosteret Klosterneuburg nær
Wien, som han hadde grunnlagt. Dit kom Hartmann med kanniker fra tre hus. Over
alt arbeidet han iherdig og brakte «sine» hus til ny blomstring.
I 1140 ble Hartmann valgt
til biskop av Brixen (it: Bressanone) i Tyrol i Østerrike (nå i Südtirol i
Nord-Italia) etter krav fra mange kirkepersonligheter, spesielt erkebiskop
Konrad I av Salzburg. Også her viste han seg som en konsekvent fornyer av det
religiøse liv, fremmet tukt og moral blant presteskapet og hevet trosiveren
blant legfolket. Kort etter sin ankomst overførte han i 1141 relikviene av den
hellige biskop Albuin til
domkirken i Brixen sammen med relikviene av en av hans forgjengere, den
hellige Genuinus (Ingenuinus)
(d. ca 605), som var biskop av Sabion (Säben). De har felles minnedag den 5.
februar.
I Brixen grunnla Hartmann
i 1142 klosteret Neustift og utrustet det sjenerøst. Kort etter etablerte han
hospitset Det hellige kors (Heiligenkreuzspital) for fattige
pilegrimer. Til dette fikk han hjelp fra en av de rike kannikene ved
katedralen. I 1157 viet han kapellet i hospitset, som i 1764 ble ombygd til
presteseminar.
Han var høyt respektert
av keisere og paver, men også av de fattige i sitt bispedømme. Han fortsatte å
gjøre mye for regelbundne kanniker i hele Tyskland, men var også en stor
velgjører for andre ordensfolk, spesielt benediktinerne. På grunn av sin
forbilledlige godhet og sin faste tro ble han regnet som en helgen allerede
mens han levde.
Han var innblandet i
disputten mellom keiser Fredrik I Barbarossa (1152-90) og pave Alexander III
(1159-81), men verken trusler eller løfter kunne få ham til å tjene andre
interesser enn Den hellige Stols. I det omstridte pavevalget i 1159 stilte han
seg på den rettmessige paven Alexander IIIs side mot keiseren. Likevel ble han
holdt høyt av både keiser Fredrik og forgjengeren Konrad III (1138-52).
Hartmann døde den 23.
desember 1164 i Brixen etter et slag på grunn av det alt for varme vannet i
julebadet han tok, og han ble gravlagt i klosteret Neustift. Hans grav ble kort
etter et valfartsmål for utallige pilegrimer. Hans biografi ble skrevet rundt
1220 av en korherre fra Neustift.
Han ble saligkåret i 1784
(vi kjenner ikke datoen) ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VI
(1775-99). Hans minnedag er dødsdagen 23. desember. I bispedømmene Passau,
Graz-Seckau, Wien og Bozen-Brixen feires han den 12. desember. Han fremstilles
i bispedrakt eller som ung augustinerkorherre, med Guds Lam, med Jesusbarnet
som det svever en kalk over.
Kilder:
Attwater/Cumming, Butler (XII), Benedictines, Schauber/Schindler, Dammer/Adam,
Index99, KIR, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon,
santiebeati.it, augustiniancanons.org - Kompilasjon og oversettelse:
p. Per Einar
Odden - Opprettet: 2000-06-14 13:43 -
Sist oppdatert: 2006-06-19 15:48
Linken er kopiert til
utklippstavlen!
SOURCE : https://www.katolsk.no/biografier/historisk/hartmann
Hartmann, selig
Bischof von
Brixen, * um 1090, † 23.12.1164 Brixen.
Genealogie
Von bäuerlicher od. bürgerl. Herkunft;
V Poppo;
M Azewil.
Biographie
Seine Ausbildung
erhielt H. im Augustiner-Chorherrenstift Sankt Nikolaus bei Passau¶, in das er
selbst eintrat und in dem er etwa 20 Jahre als vorbildlicher Ordensmann lebte.
1122 wurde er von EB Konrad I. von Salzburg, der das Domkapitel der
Reform wegen in ein Chorherrenstift¶ verwandelte,
als Domdekan desselben eingesetzt, damit er das klösterliche Leben organisiere.
1128 wurde er von Konrad als 1. Propst des von ihm erneuerten Stiftes
Herren-Chiemsee berufen und mit der gleichen Aufgabe betraut, die er auch als
1. Prälat des von Markgraf Leopold III. von Österreich 1133 neu gegründeten
Chorherrenstiftes Klosterneuburg in mustergültiger Weise löste. 1140
wurde H. auf Betreiben des gleichen Erzbischofs auf den Bischofsstuhl
von Brixen erhoben, in dessen Nähe gründete er 1142 das Chorherrenstift
Neustift¶. Die
kirchliche Zucht im Bistum war während des Investiturstreites durch die Haltung
seiner Oberhirten, die auf der Seite →Heinrichs IV. und
Heinrichs V. standen, sehr gesunken. Zwar hatte der vorausgehende Bischof
Reginbert (1125–40) dasselbe teilweise reformiert, aber noch war viel zu
verbessern. H. bewährte sich als eifriger und kluger Reformator.
Besonders trug er dazu durch sein strenges, bußfertiges Leben bei. Er erlangte
dadurch unter den deutschen Bischöfen großes Ansehen und auch die Gunst Kaiser
Friedrichs I., der sich seiner öfters als eines Ratgebers und Beichtvaters
bediente, besonders gelegentlich der Reichstage, an denen H. als
Reichsfürst teilnahm. Als aber Friedrich I. Viktor IV. als Gegenpapst
aufstellen ließ, hielt H. im Verein mit EB Eberhard I. von
Salzburg Alexander III. die Treue und harrte in diesem Kampf unentwegt bis zu
seinem Tode aus, während der größte Teil der deutschen Bischöfe die Partei des
Kaisers vertrat. – 1784 bestätigte Papst Pius VI. H.s Verehrung als
Seligen.
Literatur
ADB X;
Vita Beati Hartmanni, vf. um 1200, zuletzt hrsg. v. A.
Sparber, = Schlern-Schrr. 46, 1940;
Ph. Puell, Heiligmäßiger Lebenswandel d. sel. H., Brixen 1768;
A. Sparber, Leben u. Wirken d. sel. H., 1957.
Autor/in
Anselm
Sparber OSA
Zitierweise
Sparber OSA, Anselm,
"Hartmann, selig" in: Neue Deutsche Biographie 7 (1966), S. 725
[Online-Version]; URL: https://www.deutsche-biographie.de/pnd129075442.html#ndbcontent
SOURCE : https://www.deutsche-biographie.de/129075442.html#ndbcontent
.jpg)
