jeudi 29 juin 2017

Sainte EMMA de GURK (HEMMA), veuve et fondatrice

Josef Ferdinand Fromiller  (1693–1760). Hemma und die Legende vom gerechten Lohn, circa 1739, 151 X 110, Klagenfurt, Bischöfliches Ordinariat

Hemma und die Legende vom "gerechten Lohn", um 1739, Josef Ferdinand Fromiller, Öl auf Leinwand (Bischöfliches Ordinariat, Klagenfurt)


Sainte Emma de Sangau

Veuve à Gürk (+ 1045)

Hemma ou Gemma

Sa mère était, parait-il, une femme insupportable. Son père ne vint jamais à bout de cette mégère et il reporta toute son affection sur sa fille qui avait toutes les vertus. Il lui fit épouser un mari charmant, le comte Ludger, dont elle eut deux fils. L'un d'entre eux, saint Meinwerk, devint évêque de Paderborn. Veuve, elle consacra les quarante dernières années de sa vie à secourir les malheureux, à construire des monastères et des églises dont celle de Saint Ludger en Westphalie, lui donnant le nom de son inoubliable époux. Emma, une authentique laïque qui découvrit la sainteté dans la vie conjugale et familiale.

À Gurk en Carinthie (Autriche), vers 1045, sainte Emma, comtesse, qui vécut quarante ans dans le veuvage et se montra très généreuse pour les pauvres et pour l’Église.

Martyrologe romain

SOURCE : http://nominis.cef.fr/contenus/saint/1002/Sainte-Emma-de-Sangau.html

Anonymous, German Artist active at the Court of Ansbach, floruit ca. 1490, Portrait of a Lady wearing the Order of the Swan, circa 1490, 44.7 x 28.2, Thyssen-Bornemisza Museum


Saint Hemma of Gurk

Also known as

Emma

Gemma

Memorial

29 June

27 June in German-speaking areas

30 June on some calendars

Profile

Born to the nobility, and a relative of emperor Saint Henry IICountess of Zeltschach. Educated at the court of Henry II where she was a lady-in-waiting to Saint Cunegundes.

Married to Blessed William of Sann in the diocese of Gurk, Austria; it was arranged marriage, but a very happy one. Mother of two, Wilhelm and Hartvig, both of whom were murdered by the miners they were supervising when they planned to execute one of the workers. The parents turned to prayer as a way to deal with their grief. Blessed William died returning from pilgrimage to RomeItaly.

Widowed and childless, Hemma withdrew from society, spending her life and fortune in charity and to found Benedictine houses including the double-monastery of Gurk Abbey in Carinthia, Austria in 1043. where she retired; may have become a nun, but records are unclear.

Born

c.980 in Friesach, Kärnten, Austria

Died

29 June 1045 in Gurk, Kärnten, Austria of natural causes

re-interred in 1174 in the crypt of Gurk Cathedral

Beatified

21 November 1287 by Pope Honorius IV

Canonized

5 January 1938 by Pope Pius XI (cultus confirmation)

Patronage

against eye problems

from disease

for a happy birth

CarinthiaAustria

GurkAustriadiocese of

Additional Information

Book of Saints, by the Monks of Ramsgate

Lives of the Saints, by Father Alban Butler

books

Our Sunday Visitor’s Encyclopedia of Saints

other sites in english

Catholic Online

Hagiography Circle

Wikipedia

images

Santi e Beati

Wikimedia Commons

sitios en español

Martirologio Romano2001 edición

fonti in italiano

Santi e Beati

nettsteder i norsk

Den katolske kirke

MLA Citation

“Saint Hemma of Gurk“. CatholicSaints.Info. 25 November 2023. Web. 29 June 2024. <https://catholicsaints.info/saint-hemma-of-gurk/>

SOURCE : https://catholicsaints.info/saint-hemma-of-gurk/

Book of Saints – Hemma

Article

(Emma) (Saint) Widow. (June 29) (11th century) A relation of the Emperor Saint Henry of Germany, who, after the death of her husband, became a nun in Carinthia. Having attained to great sanctity, she died A.D. 1045.

MLA Citation

Monks of Ramsgate. “Hemma”. Book of Saints1921. CatholicSaints.Info. 2 September 2013. Web. 29 June 2024. <https://catholicsaints.info/book-of-saints-hemma/>

SOURCE : https://catholicsaints.info/book-of-saints-hemma/



June 29

St. Hemma, Widow

SHE was nearly allied to the holy emperor, St. Henry, and having sanctified the world and her family by her holy example in a married state, after the death of her husband, she founded the great double Benedictin monastery of Gurk, in Carinthia, for twenty monks and seventy-two nuns, in which she took the religious veil, and died the death of the saints in 1045. 1 See Papebroke, Jun. t. 5. p. 499.

Note 1. The Archbishop of Saltzburg, by the authority of Pope Alexander II. and the concurrence of Henry IV. founded a bishopric at Gurk in 1073, to which the revenues of this abbey were united in 1120, the nunnery being extinguished, and the monks made regular canons, who still serve that church, and are of the congregation of Lateran. [back]

Rev. Alban Butler (1711–73).  Volume VI: June. The Lives of the Saints.  1866.

Josef Ferdinand Fromiller  (1693–1760). Apotheose der seligen Hemma, 1745, 300 x 180 , Gurk, Dom


Santa Emma di Gurk Contessa

29 giugno

Morta a Gurk, Carinzia (Austria), prima del 1070

Nel giorno dei santi Pietro e Paolo la Chiesa ricorda anche una benefattrice austriaca, Emma. Nata a Gurk, in Carinzia, nel 980, perse marito e figlio. Con il patrimonio di famiglia beneficò i poveri e fondò monasteri benedettini: uno nella città natale e uno ad Admont, in Stiria. Morì 65enne nel 1045. La sua causa di canonizzazione durò quasi cinque secoli, dal 1466 al 1938, quando Pio XI la proclamò santa. (Avvenire)

Martirologio Romano: A Gurk in Carinzia, santa Emma, che, contessa, visse per quarant’anni vedova e distribuì generosamente molti averi ai poveri e alla Chiesa.

Santa, sì, ma piuttosto latitante. Emma di Gurk è un personaggio da inseguire attraverso la storia come un ricercato, contando sulle poche tracce sicure e schivando le volonterose invenzioni successive. Dunque: anno di nascita e luogo sconosciuti. Noi incontriamo Emma quando è già moglie del conte di Sann, appartenente alla più ricca nobiltà del ducato di Carantania, che comprende le attuali regioni austriache di Carinzia e Stiria, e la Carnìola (in Slovenia).Di questo marito, sappiamo che muore nel 1016. Dei figli, ne conosciamo uno solo: Guglielmo, ucciso nel 1036. Alla sua morte, Emma rimane sola, con l’imponente patrimonio di una famiglia che non c’è più. Allora se ne serve per il soccorso ai poveri e per fondare i monasteri di Gurk, femminile, e più tardi quello maschile di Admont. Lei si ritira a vivere come monaca a Gurk, secondo un’attestazione che risale al 1200.Ma non sappiamo se ne diventa badessa – come altre fondatrici – o se rimane semplice religiosa: entra in una sorta di clandestinità che non possiamo certo perlustrare con la fantasia. Ma c’è chi invece alla fantasia e ai sentito dire ricorre volentieri, per compilare testi devoti, ricchi di buone intenzioni ma sprovvisti di prove: così fa ad esempio un certo canonico Arnoldo (inizio del XIII secolo), secondo il quale Emma sarebbe morta nel 1045. In realtà si può dire solamente che è morta prima dell’anno 1070, giacché è ben certo che in quell’anno è stata sepolta nella chiesa di Gurk, da poco costruita.Oltre cento anni dopo (1174), sempre in questa chiesa, si trasferisce il corpo in una tomba per esso ricavata nella profondità della cripta, in mezzo a una selva imponente di colonne romaniche. È noto che in quest’epoca l’iniziativa dei fedeli anticipa spesso quella del clero nel promuovere e divulgare la “fama di santità” di persone morte da poco, e nell’invocare la loro protezione. Così può essere accaduto per Emma, in modo tale da spingere vescovi e monasteri a prendere iniziative ufficiali. Infatti il 12 novembre 1287, a più di due secoli dalla morte, Emma viene ufficialmente beatificata dalla Chiesa. E la tradizione perdura nel tempo, sicché nel 1464 si avvia un regolare processo per la canonizzazione di Emma, destinato però a restare inconcluso per secoli. Intanto a Gurk, la si venera anche con l’arte. Nel XVIII secolo, lo scultore italiano Antonio Corradini, di Este, che lavora molto anche a Vienna e a Venezia, adorna la tomba di lei con una grande decorazione marmorea, che raffigura il momento della sua morte. Infine, nel 1938, al tempo di Pio XI, il processo canonico viene chiuso con l’approvazione del culto già tributato a Emma, come santa, fin dal tempo ormai remoto della sua morte, specialmente in Carinzia e in Slovenia.

Autore: Domenico Agasso

SOURCE : http://www.santiebeati.it/dettaglio/50010

Hemma of Gurk and her husband Wilhelm, holding a model of the dome of Gurk. Verbrüderungsbuch des Gurker Domkapitels, 1685; Kärntner Landesarchiv HS 1.

Emma et son mari montrant la cathédrale de Gurk.


Den hellige Hemma av Gurk (980-1045)

Minnedag: 27. juni

Skytshelgen for Kärnten, bispedømmet Gurk-Klagenfurt; mot øyenlidelser, mot sykdom; for en lykkelig fødsel

Den hellige Hemma (Emma, Gemma) ble født i 980 (?) i Kärnten i Østerrike. Hun tilhørte greveslekten av Friesach-Zeltschach i Kärnten og var på morssiden i slekt med den hellige keiser Henrik II (1014-24). Hun var en av jentene som ble lært opp ved keiserens hoff av hans hustru, den hellige Kunigunde, som selv ikke hadde barn. Hemma giftet seg med grev Wilhelm av Sann, og selv om det var et arrangert ekteskap, ble det lykkelig. De fikk to sønner, Wilhelm og Hartvig. i Hemmas tidligste biografi ble det hevdet at Wilhelm var greve av Friesach.

Da guttene var blitt gamle nok, ga faren dem ansvaret for gruvene som deler av hans inntekter kom fra. Men driften gikk dårlig. Enten følte gruvearbeiderne at deres forhold var utålelige eller så var de unge grevene ganske enkelt ikke i stand til å kontrollere dem, for de to ble drevet til å iverksette undertrykkende tiltak som gjorde opprør uunngåelig. Da Wilhelm ga ordre om at en av mennene skulle henges for umoral, gjorde gruvearbeiderne opprør og myrdet både Wilhelm og Hartvig.

Foreldrene tok tapet svært tungt. Hemma ga seg helt hen til sorgen, mens greven truet med å henrette alle opprørerne sammen med deres koner og barn. Etter hvert henga de seg begge i bønn. Hemma ble igjen i Friesach, men Wilhelm ga amnesti til alle unntatt lederne og foretok en pilegrimsreise til Roma. På veien tilbake ble han syk, og han døde like før han nådde hjemmet. Det skjedde i 1016.

Nå trakk Hemma seg helt tilbake fra samfunnet. Heretter brukte hun alt hun eide til å opprette klostre og bygge kirker. Hennes eiendommer lå i Kärnten, Steiermark og Krain. Hun hjalp også de fattige og delte ut gaver. I 1043 ga hun store landområder til benediktinerklosteret i Gurk, blant annet sitt eget slott Gurkhofen. Det ble til et dobbeltkloster med 30 munker og 70 nonner, som var i stand til å opprettholde laus perennis, syngingen av tidebønnene på skift, dag og natt uten opphold. Det er ikke klart om Hemma selv tok sløret i Gurk.

Disse områdene ble senere til bispedømmet Gurk, som ble opprettet noe senere (1072) under erkebispedømmet Salzburg, og det anså henne som sin egentlige grunnleggerske. Bispedømmet har i dag sitt sete i Klagenfurt. En annen grunnleggelse som hun skapte grunnlaget for, var det berømte benediktinerklosteret i Admont i Ennstal i Steiermark.

Hemma døde den 29. juni 1045 i Gurk i en alder av 65 år. Hennes relikvier har siden 1174 vært bisatt i den severdige krypten i domkirken Maria himmelfart som bispedømmets grunnlegger. Kirken tilhører de vakreste romanske kirkene i Østerrike. Folket æret henne straks som hellig, men først i 1287 ble hennes kult godkjent. I 1486 bestemte man seg for å innlede en formell kanoniseringsprosess. Men den skulle vare i nesten fem hundre år, og hun ble helligkåret først ved at hennes kult ble stadfestet den 5. januar 1938 av pave Pius XI (1922-39).

Undersøkelsene av Rituskongregasjonen på 30-tallet modifiserte detaljene i hennes biografi fra middelalderen. Det var snarere hun som var av Friesach-familien, ikke ektemannen. Han døde rundt 1015, og da var fortsatt en av sønnene i live. Det var først da han døde i et slag i 1036 at hennes grunnleggelser begynte.

Hemma minnes den 27. juni i hele det tyske språkområdet, men særlig i Østerrike. Andre minnedager som nevnes i kildene, er dødsdagen 29. juni og 30. juni. Hun regnes som en slags landsmoder for Kärnten i Østerrike, og var aktiv både kulturelt og politisk, særlig etter ektemannens død. På bilder deler hun gjerne ut almisser. Hennes attributter er kirkemodell, rose eller et dokument. Hennes mest kjente attributt er en kyse. Hun avbildes ofte uten glorie.

Hun blir ofte blandet sammen med den hellige Hemma av Regensburg, den tyske dronningen som var gift med Ludvig den Tyske.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VI), Benedictines, Delaney, Bunson, Schnitzler, Schauber/Schindler, Melchers, Dammer/Adam, Index99, CSO, Patron Saints SQPN, Bautz, Heiligenlexikon - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden - Opprettet: 2000-05-07 23:53 - Sist oppdatert: 2006-01-04 15:05

SOURCE : http://www.katolsk.no/biografier/historisk/hgurk

Jakob Brollo  (1834–1918), Fresco of Saint Hemma in St. Leonard's Parish Church, Nova Cerkev (Municipality of Vojnik, Slovenia)


Hemma von Gurk

Hemma v. Gurk Gräfin zu Friesach - Zeltschach geboren um die 1. Jahrtausendwende und verehelicht mit dem Grafen Wilhelm an der Sann verfügte über beachtlichen Reichtum.

Hemma entstammte der hochadeligen Familie von Peilenstein (heute Slowenien) und dem Geschlecht der Luitpoldinger aus Bayern. Sie war mit Kaiser Heinrich II. dem Heiligen verwandt und wurde am Kaiserhof in Bamberg erzogen.

Sie war sowohl um das leibliche und als auch das geistliche Wohl ihrer Untertanen bemüht. Die Basis waren die10 Kirchen, die sie im Land errichten ließ. In dem Wirren der damaligen Zeit verlor sie ihren Gatten und ihre Kinder. 1043 gründete sie in Gurk ein Nonnenkloster, in dem sie zurückgezogen ihre letzten Lebensjahre verbrachte. Sie starb, schon zu Lebzeiten als Heilige verehrt, am 29. Juni im Jahr 1045. Anstelle des schon bald aufgelösten Nonnenklosters gründete der Salzburger Erzbischof in Gurk 1072 ein kleines Hilfsbistum, aus dem über die Jahrhunderte die heute selbständige Diözese Gurk entstand.

SOURCE : https://web.archive.org/web/20060205074127/http://www.dom-zu-gurk.at/dom_zu_gurk/heilige_hemma.htm

Wooden statue of Saint Hemma in front of the cathedral on Domplatz #1, market town Gurk, district Sankt Veit an der Glan, CarinthiaAustriaEU

Holz-Statue der hl. Hemma vor dem Dom am Domplatz 1, Marktgemeinde Gurk, Bezirk Sankt Veit an der Glan, KärntenÖsterreichEU


Heilige Hemma von Gurk - gestorben vor beinahe 1000 Jahren, heute noch lebendig?

von Dr. Christine Tropper

Der Überlieferung nach starb die heilige Hemma von Gurk im Jahr 1045. Das Datum ist nicht gesichert. An die tausend Jahre trennen uns von Leben und Wirken Hemmas von Gurk. Wenig wissen wir von ihr, zu eng verwoben sind Wirklichkeit und Legende in der Überlieferungs-geschichte, als daß wir beides immer säuberlich trennen könnten. Trotzdem ergibt sich aus den nicht gerade reichlichen Quellen das Bild einer bewunderungswürdigen Frau, die in vielen Bereichen menschlichen Lebens auch heute noch Vorbild sein kann.

Hemma war eine der reichsten und mächtigsten Frauen im Kärnten ihrer Zeit. Sie war mit Kaiser Heinrich II. verwandt und mit dem Grafen Wilhelm von Friesach und an der Sann verheiratet. Von ihren Ahnen - Angehörige des alten slawischen Adels finden sich ebenso wie Vertreter von zugewanderten bayerischen Geschlechtern und der fränkischen Reichsaristokratie unter ihren Vorfahren - erbte sie reiche Besitzungen: in Kärnten das Gurk- und Metnitztal, den Ort Zeltschach, Güter und Burgen im Trixnertal, im heutigen Slowenien ausgedehntes Land an der Save um Brestanica (Reichenburg) und im Gurkfeld.

Mit vielen Frauen ihrer Zeit teilte sie das bittere Schicksal des Verlustes ihrer Kinder in jungen Jahren und der frühen Witwenschaft: Wohl im Jahr 1036 wurde ihr Mann, der dem Kaiser treu geblieben war, vom aufständischen und mittlerweile abgesetzten Kärntner Herzog Adalbero von Eppenstein ermordet. Der Tod Wilhelms bei der Rückkehr von einer Pilgerfahrt ins Heilige Land gehört ebenso ins Reich der Legende wie die Ermordung der Söhne durch aufständische Bergknappen. Da die Söhne Hemmas aber jedenfalls schon vor ihrem Gemahl verstorben waren, vereinigte Hemma nun das reiche Erbe zweier mächtiger Familien in ihrer Hand.

Im Einvernehmen mit ihrer Verwandtschaft verwendete sie den Großteil dieses Erbes zur Stiftung zweier Klöster: Admont und Gurk. Die Gründung des Benediktiner-klosters in der Obersteiermark wurde erst Jahre nach ihrem Tod verwirklicht, die Vollendung des Frauenstiftes in Gurk konnte Hemma noch selbst erleben. Am 15. August des Jahres 1042 oder 1043 wurde die erste Kirche in Gurk der Gottesmutter geweiht. Wenige Jahre nach der Vollendung dieses Werkes ist Hemma verstorben und in ihrer Klosterkirche beigesetzt worden.

Die politische Entwicklung gönnte dem Nonnenkloster in Gurk keinen langen Bestand. Erzbischof Gebhard von Salzburg hob es auf und errichtete an seiner Stelle das Bistum Gurk, dem der größte Teil des Besitzes des Hemma-Klosters als materielle Basis übertragen wurde.

Zunächst schien - da Gebhard sich als alleiniger Stifter des Bistums Gurk hervortat - das Andenken an die Gräfin von Friesach in Vergessenheit zu geraten. Doch im Kampf um die Unabhängigkeit von Salzburg erinnerten sich Bischof und Domkapitel von Gurk bald an ihre eigentliche Stiferin Hemma. Im Jahr 1174 wurden ihre sterblichen Überreste aus der alten Klosterkirche feierlich in die eben fertiggestellte 100säulige Krypta des Gurker Domes übertragen und dort beigesetzt. Seither blieb sie als Stifterin von Gurk stets im Gedächtnis.

Wenn auch die offizielle Heiligerklärung Hemmas durch Rom erst im Jahr 1938 erfolgte, so wurde sie doch schon durch Jahrhunderte vom gläubigen Volk als Heilige verehrt. Man erinnerte sich an Hemma als an eine großzügige Stifterin von Klöstern und Kirchen. In Kärnten ist - neben Gurk - die Gründung der Pfarrkrichen Glödnitz, Lieding, St. Radegund, Lorenzenberg, St. Lambert, St. Georgen am Weinberg und St. Margarethen bei Töllerberg direkt der Initiative Hemmas zu verdanken. Die Erinnerung an Hemma als an eine gerechte Herrin verdichtete sich in der Legende vom gerechten Lohn:

Abends pflegte Hemma die beim Kirchenbau in Gurk beschäftigten Arbeiter selbst zu entlohnen. Als einmal einer von ihnen über die Gering-fügigkeit des Entgelts murrte, hieß Hemma ihn selbst in den Beutel greifen, um seinen Anteil zu be-stimmen; und siehe da, er vermochte nicht mehr herauszu-nehmen, als Hemma ihm immer gegeben hatte und als er ohnehin bekommen hätte.

Vor allem aber blieb Hemma lebendig in der Erinnerung als fromme Frau, die angesichts schwerer Schicksalsschläge weder rebellierte noch verzweifelte, sondern alles Leidvolle, das ihr widerfuhr, als Ratschluß Gottes mit Blick auf die Gottesmutter Maria zum Positiven wenden konnte.

Diese und andere Erinnerungen führten schon bald Menschen aus Kärnten, aus der Steiermark und aus dem heutigen Slowenien, also aus den ehemaligen Wirkungsstätten Hemmas, nach Gurk zu ihrem Grab. Viele erlangten auf Fürbitte Hemmas Rat, Trost und Heilung. So wie diesen sollte auch uns nicht in erster Linie ein bestimmtes Jahr Anlaß für unser Gedenken sein, sondern der Todestag der heiligen Hemma. Seit Jahrhunderten wird er alljährlich am 27. Juni in Gurk festlich gefeiert. Hemmas Todestag wurde schriftlich festgehalten als ihr Geburtstag für das ewige Leben; heute wie vor fast tausend Jahren soll er die Lebenden zusammenführen im Gebet für die Verstorbene, im dankbaren Gedenken an ihre Leistungen, in der Möglichkeit das eigene Leben an einem Vorbild auszurichten.

Die Hemma-Reliefs im Dom zu Gurk

Diese Seite wurde am 27.06.2002 zuletzt aktualisiert.

Redaktion: >>Diözesanes Referat für Internet- und Kulturkoordination

SOURCE : https://web.archive.org/web/20051218081436/http://www.kath-kirche-kaernten.at/pages/bericht.asp?id=405